- De fleste typer befruktningsteknologi har gjennomgått en omfattende normaliseringsprosess, sier Malin Noem Ravn.
Malin Noum Ravn har forsket på befruktningsteknologi, barnløshet og likestilling. Foto: NTNU
Hun har intervjuet en norsk kvinne, Lise, som gjennomgikk In-Vitro Fertilisering (IVF), også kjent som prøverørsbefruktning, etter at hun og kjæresten hadde forsøkt å bli gravide over en lengre periode.â
- Spørsmål om fertilitetshjelp og befruktningsteknologi har på mange måter gjennomgått en dramatisk endring i Norge. Lise lever i et heteroseksuelt samboerskap, men nå kvalifiserer også andre samlivsformer til fertilitetshjelp fra staten. Dette gjelder særlig etter innføringen av kjønnsnøytral ekteskapslov.
Norge har i internasjonal sammenheng en svært streng lovgivning som regulerer tilgang til, og utvikling og bruk av befruktningsteknologi. Dette inkluderer blant annet IVF og inseminering. Medisinsk sett defineres alle par som har forsøkt å få barn i ett år uten hell som ufrivillig barnløse og kvalifiserer dermed til ulike typer medisinsk assistanse fra staten. De første såkalte prøverørsbarna ble født på 1980-tallet. Dette medførte store debatter i offentligheten, og ble av mange forstått som unaturlig: som at man tuklet med biologien.
Teknologi og normer avhengige av hverandre
Mange stilte spørsmålstegn ved det etiske grunnlaget for blandingen av teknologi og kropp. Det var mye hemmelighold rundt hvor den først
