I en kronikk på Forskersonen 16. januar hevder Tanja Kalchenko og Nina Johansen at alle former for kjøttproduksjon øker risikoen for pandemier og zoonoser. Kalchenko og Johansens budskap er skjevt og feilaktig fremstilt. Kunnskapsbasert husdyrproduksjon øker ikke risikoen for pandemier, det er heller tvert imot.
Kalchenko og Johansen blåser opp husdyrenes betydning når de blander sammen «husdyr» og «dyr», det er særdeles stor forskjell på husdyr i Norge og mygg og eksotiske dyr i jungelen. I debatten om norske husdyrhold, må man forholde seg til norske forhold og der konsekvensene av vårt forbruk forplanter seg til andre steder.
Norsk husdyrhold er basert på balansen mellom effektivt, rasjonelt og ansvarlig. Kalchenko og Johansen har selvfølgelig rett i at store ansamlinger av dyr kan oppformere smitte, men det er flere grunner til at de faktisk svært sjelden gjør det i ansvarlig kunnskapsbasert husdyrproduksjon.
Smittereduserende tiltak mot covid-19 er småtterier sammenlignet med normalen for norske husdyr: De reiser ikke, besøker ikke individer uten
