Utdanning
11.11.2016
Mange av dagens barn skal jobbe i yrker som ennå ikke finnes. Fornyelsen av dagens læreplan, Kunnskapsløftet, har som mål å sikre at de får den kunnskapen som kreves.
Rektor Mari Amundsen ved Eiksmarka skole i Akershus ser fram til å drive enda mer med dybdelæring.
- Slik kompetansemålene er bygd opp i dag, drives det mye overflatelæring. 7. trinn har over 90 kompetansemål. Da sier det seg selv at det er vanskelig å gå i dybden i ulike emner, sier hun til Utdanning.
Ved Eiksmarka skole deltar alle elevene fra 2. til og med 7. trinn årlig i Nysgjerrigper, Norges forskningsråds tiltak for å fremme barns interesse og forståelse for forskning og vitenskap.
Ifølge rektor stimulerer arbeidsmåten undring og nysgjerrighet, og elevene lærer om forskning og forskningsmetode: - Det du erfarer, det lærer du, sier hun.
- Ved Eiksmarka skole har vi i tre år hatt leselos som utviklingsområde ved skolen.
Leselos er et observasjonsverktøy utviklet av Lesesenteret i Stavanger. Det skal støtte elevenes leseutvikling og er tilpasset alle trinn og i alle fag.
- I leselos løftes lesing fram som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det jobbes systematisk med begreper og bruk av læringsstrategier, sier Mari Amundsen.
- Vi har også årlig en felles temauke for hele skolen. Da jobber vi i dybden i fagene, og elevene får en fellesskapsopplevelse. Sist temauke fikk jeg en hyggelig melding fra en far om at det var så gøy i skolens temauker at barna deres som gikk på forskjellige trinn snakket om samme tema under middagen. Det var en sideeffekt jeg ikke hadde tenkt på.
- Hva tenker du om fornyingen av lærerplanene?
- Det er bra med en fornyelse nå. Jeg er spesielt glad for at de praktisk-estetiske fagene løftes frem igjen. Ved Eiksmarka har vi valgt å ha fagutdannede lærere i alle de praktisk-estetiske fagene for at elevene skal få høy kvalitet på undervisningen. Det er berikende og stimulerende med kreativ tekning. Vi er opptatt av hele mennesket, ikke bare det som kan måles, sier rektor Mari Amundsen.
Forskning på timeplan
Eiksmarka-lærer Anneline Malling Breen underviser i år på 6. trinn. Akkurat som rektor skulle hun ønske at det var enda mer dybdelæring.
- Generelt sett driver vi vel ikke med mer dybdelæring enn andre, men vi har deltatt i Nysgjerrigper i mange år. Det har gitt oss mulighet til å fordype oss i et tema og forske på dette. Da jobber vi på tvers av fag og noen ganger også på tvers av klasser, forteller Breen til Utdanning.
Elevene selv finner frem til hva de vil forske på. Både «Hvorfor popper popcorn», «Hvorfor krymper man når man blir gammel? » og «Hvordan kan vi hjelpe tekstilarbeidere i Asia til å få bedre lønns- og arbeidsforhold? » har elever ved skolen forsket på.
- Som følge av Asia-forskningen besøkte elevene Stortinget, der problemstillingen vår ble diskutert. Det ble opprettet Facebook-side og Instagram-profil. Elevene skrev leserinnlegg til aviser og ble intervjuet av flere medier. I løpet av et slikt prosjekt lærer de seg å finne informasjon, spørre, undres og finne svar, sier Breen.
- Mer tid med færre mål
- Det viktigste for elevene er å lære å lære, i tillegg til de grunnleggende ferdighetene, sier Breen.
- Å lære seg utholdenhet, og opplevelsen av å mestre, er viktig. I dybdelæring får elevene også dvele ved det som vekker interesse. I dag har vi så mange kompetansemål at en sjelden har tid ti
Gå til mediet- Slik kompetansemålene er bygd opp i dag, drives det mye overflatelæring. 7. trinn har over 90 kompetansemål. Da sier det seg selv at det er vanskelig å gå i dybden i ulike emner, sier hun til Utdanning.
Ved Eiksmarka skole deltar alle elevene fra 2. til og med 7. trinn årlig i Nysgjerrigper, Norges forskningsråds tiltak for å fremme barns interesse og forståelse for forskning og vitenskap.
Ifølge rektor stimulerer arbeidsmåten undring og nysgjerrighet, og elevene lærer om forskning og forskningsmetode: - Det du erfarer, det lærer du, sier hun.
- Ved Eiksmarka skole har vi i tre år hatt leselos som utviklingsområde ved skolen.
Leselos er et observasjonsverktøy utviklet av Lesesenteret i Stavanger. Det skal støtte elevenes leseutvikling og er tilpasset alle trinn og i alle fag.
- I leselos løftes lesing fram som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det jobbes systematisk med begreper og bruk av læringsstrategier, sier Mari Amundsen.
- Vi har også årlig en felles temauke for hele skolen. Da jobber vi i dybden i fagene, og elevene får en fellesskapsopplevelse. Sist temauke fikk jeg en hyggelig melding fra en far om at det var så gøy i skolens temauker at barna deres som gikk på forskjellige trinn snakket om samme tema under middagen. Det var en sideeffekt jeg ikke hadde tenkt på.
- Hva tenker du om fornyingen av lærerplanene?
- Det er bra med en fornyelse nå. Jeg er spesielt glad for at de praktisk-estetiske fagene løftes frem igjen. Ved Eiksmarka har vi valgt å ha fagutdannede lærere i alle de praktisk-estetiske fagene for at elevene skal få høy kvalitet på undervisningen. Det er berikende og stimulerende med kreativ tekning. Vi er opptatt av hele mennesket, ikke bare det som kan måles, sier rektor Mari Amundsen.
Forskning på timeplan
Eiksmarka-lærer Anneline Malling Breen underviser i år på 6. trinn. Akkurat som rektor skulle hun ønske at det var enda mer dybdelæring.
- Generelt sett driver vi vel ikke med mer dybdelæring enn andre, men vi har deltatt i Nysgjerrigper i mange år. Det har gitt oss mulighet til å fordype oss i et tema og forske på dette. Da jobber vi på tvers av fag og noen ganger også på tvers av klasser, forteller Breen til Utdanning.
Elevene selv finner frem til hva de vil forske på. Både «Hvorfor popper popcorn», «Hvorfor krymper man når man blir gammel? » og «Hvordan kan vi hjelpe tekstilarbeidere i Asia til å få bedre lønns- og arbeidsforhold? » har elever ved skolen forsket på.
- Som følge av Asia-forskningen besøkte elevene Stortinget, der problemstillingen vår ble diskutert. Det ble opprettet Facebook-side og Instagram-profil. Elevene skrev leserinnlegg til aviser og ble intervjuet av flere medier. I løpet av et slikt prosjekt lærer de seg å finne informasjon, spørre, undres og finne svar, sier Breen.
- Mer tid med færre mål
- Det viktigste for elevene er å lære å lære, i tillegg til de grunnleggende ferdighetene, sier Breen.
- Å lære seg utholdenhet, og opplevelsen av å mestre, er viktig. I dybdelæring får elevene også dvele ved det som vekker interesse. I dag har vi så mange kompetansemål at en sjelden har tid ti
