Fagpressenytt

Diskusjonene går høyt blant de engasjerte i ammekumiljøet. Ikke bare om hvilke raser som skal fenotypetestes på Staur, genomisk seleksjon, den mulige sammenslåinga mellom Tyr og Geno og hva Tyr skal drive med, men også om hvilken retning norsk avl skal gå. Ett av de hete temaene handler om lettkalvere. Bjørn Aasen er en av nestorene i norsk ammekuproduksjon, og han mener at vi har avlet oss inn i problemer med målet om å avle fram lettkalvere.
- Det var en periode at Tyr ikke ville ta inn semin fra okser som ga høye fødselsvekter. Overordnet er kjennetegnet på lettkalvere at de er mindre dyr. Oksene er mindre, kortere og mer kompakte, samt at de har lavere totalvekt. Veldig mange av dem påvirker kalven direkte, slik at den får lavere fødselsvekt. Isolert sett er det positivt, at kalven blir mindre. I gjennomsnitt veier en kalv etter en limosuinokse som er lettkalver, i gjennomsnitt 35-40 kilo når de blir født, men i reinraseavl gir det problemer.
Han forklarer: - Ved rett bruk er lettkalvere helt supre. For eksempel når de blir brukt til kyr og kviger i krysningsavl på melkebruk, men også til kviger i reinraseavl og andre kjøttferaser. Da får man en sikker og god fødsel. Minuset er når lettkalveren blir brukt på dyr som du legger på i produksjonen. Da preger han døtrene, slik at de blir mindre i størrelse. De får en bekkenstørrelse som er mindre, og kryssets lengde og bredde blir mindre og dårligere. I sum gjør dette fødselskanalen trangere, slik at kviga/kua får dårligere kalvingsevne. Jeg mener at det store fo