Det spørsmålet stilte Michael Krogh Jensen, seniorforsker ved DTU Biosustain, og kollegene hans for mer enn sju år siden.
Nå har de fått utgitt en studie i tidsskriftet Nature der de viser hvordan de har genspleiset gjær til å produsere vindolin og katharanthin. Det er to forstadier til kreftmedisinen vinblastin.
En forsker som ikke har deltatt i arbeidet, er begeistret.
- Dette er en av de mest imponerende demonstrasjonene av hva syntetisk biologi kan oppnå, sier Michele Fabris, forsker i bioteknologi ved Syddansk Universitet (SDU).
Forsyningsproblemer
Det forskerne har gjort i studien, er virkelig kompleks kjemi.
De har funnet en syntetisk tilnærming til framstilling av plantemolekyler.
- Disse medisinske stoffene blir utvunnet av planter som vokser sakte. Det skaper store forsyningsproblemer, forteller Michael Krogh Jensen.
I dag isoleres vinblastin fra bladene fra planten rosgravmyrt, Catharanthus roseus. Planten er vanlig, men det må opptil to tonn tørkede blader til for å produsere ett gram vinblastin.
Fra 2019 til 2021 var det stor mangel på stoffet.
Det vil trolig skje igjen i framtiden. Forskerne håper derfor å etablere nye forsyningskjeder for disse og andre livsnødvendige molekyler.
Gjær kan kanskje avløse planter
Prosjektet utviklet seg altså fra å være en forsøksstudie for å se hvor kompleks en celle forskerne kunne produsere, til også å være en mulig løsning på hvordan vi unngår forsyningsproblemer i framtiden.
- Det førte til en utvidelse av prosjektet. Vi fikk ytterligere finansierin