Norsk Landbruk
30.05.2024
Økte arealkrav, utegang og saktevoksende kyllingraser, er alle forslag som nå vurderes til den nye stortingsmeldinga om dyrevelferd. Agri Analyse har regnet på hva disse ulike tiltakene kan koste, og det kan oppsummeres i ett eneste ord: Mye.
I desember 2021 varslet daværende landbruksminister, Sandra Borch, at det skulle lages en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Det var 20 år siden forrige stortingsmelding om dyrevelferd, og det var på tide med en oppdatering av kunnskapen.
- I arbeidet med meldinga vil vi se nærmere på utviklinga i norsk husdyrproduksjon, og på all kunnskapen vi nå har om dyrevelferd. Vi vil vurdere om det er nødvendig å foreta endringer for å sikre et bedre regelverk, sa Borch på regjeringa sine nettsider.
I fjor og året før ble det avholdt flere innspillsmøter og innspillsrunder, der en rekke forslag ble fremmet, som potensielt, om de blir tatt inn i dyrevelferdsmeldinga, vil ha stor betydning for norsk husdyrproduksjon.
MINDRE INNTEKTER, SAMME KOSTNADER
I en serie notater utarbeidet på oppdrag av Bondelaget, har Agri Analyse forsøkt å tallfeste hva noen av disse forslagene vil koste, og det er ikke så rent lite.
Ofte koker problemstillinga ned til følgende: Økt arealkrav (en gjenganger i høringsinnspillene), gir lavere produksjon, mens de faste kostnadene biter seg fast. Dermed går vi fra at en produksjon er lønnsom, fordi de faste kostnadene kan fordeles ut på en stor produksjon, til at produksjonen er ulønnsom, fordi produksjonen ikke er stor nok.
For å kompensere for lavere volum, trengs høyere avregningspriser for kjøtt, melk eller egg, uten at det egentlig finnes særlig potensial for høyere priser i butikken.
HALVERT DEKNINGSBIDRAG
I svineproduksjonen er det foreslått 50 prosent økt areal for alle dyregrupper. Agri Analyse skriver at økt areal, muligens kan føre til økt liggetid, mindre stress og mindre smittepress, noe som igjen kan gi økt tilvekst og mindre sykdom og skader.
Problemet er bare at 50 prosent mer areal for grisene, fører til en reduksjon i produksjonen på 33 til 40 prosent for slaktegrisprodusenter og opptil 50 prosent for smågris- og kombinertpro
Gå til mediet- I arbeidet med meldinga vil vi se nærmere på utviklinga i norsk husdyrproduksjon, og på all kunnskapen vi nå har om dyrevelferd. Vi vil vurdere om det er nødvendig å foreta endringer for å sikre et bedre regelverk, sa Borch på regjeringa sine nettsider.
I fjor og året før ble det avholdt flere innspillsmøter og innspillsrunder, der en rekke forslag ble fremmet, som potensielt, om de blir tatt inn i dyrevelferdsmeldinga, vil ha stor betydning for norsk husdyrproduksjon.
MINDRE INNTEKTER, SAMME KOSTNADER
I en serie notater utarbeidet på oppdrag av Bondelaget, har Agri Analyse forsøkt å tallfeste hva noen av disse forslagene vil koste, og det er ikke så rent lite.
Ofte koker problemstillinga ned til følgende: Økt arealkrav (en gjenganger i høringsinnspillene), gir lavere produksjon, mens de faste kostnadene biter seg fast. Dermed går vi fra at en produksjon er lønnsom, fordi de faste kostnadene kan fordeles ut på en stor produksjon, til at produksjonen er ulønnsom, fordi produksjonen ikke er stor nok.
For å kompensere for lavere volum, trengs høyere avregningspriser for kjøtt, melk eller egg, uten at det egentlig finnes særlig potensial for høyere priser i butikken.
HALVERT DEKNINGSBIDRAG
I svineproduksjonen er det foreslått 50 prosent økt areal for alle dyregrupper. Agri Analyse skriver at økt areal, muligens kan føre til økt liggetid, mindre stress og mindre smittepress, noe som igjen kan gi økt tilvekst og mindre sykdom og skader.
Problemet er bare at 50 prosent mer areal for grisene, fører til en reduksjon i produksjonen på 33 til 40 prosent for slaktegrisprodusenter og opptil 50 prosent for smågris- og kombinertpro
