Fagpressenytt

RUSBEHANDLING ER KRITISERT for dårlige resultater og polariserte behandlingsideologier. At Anlov Mathiesen skulle prestere å skrive om systemet uten å miste retning eller troverdighet, var derfor ingen selvfølge, men det har han klart. Det er Mathiesens førstehåndskjennskap til rusfeltet - som debattant og tidligere redaktør for gatetidsskriftet =Oslo - som setter ham i stand til å skrive en slik tankevekkende bok. Boka gir en oversikt over hvem de enkelte politiske aktørene på rusfeltet i Norge er. Mathiesens linse er undersøkende journalistisk, der hensikten med undersøkelsen tilsynelatende er å ansvarliggjøre aktørene, som i dette tilfellet er politikere samt ledelses- og kommunikasjonsansvarlige blant de «ideelle» aktørene på rusfeltet. Idealismen settes her i anførselstegn, for det er selve fasaden, eller de politiske forhandlingene og den mediebaserte staffasjen, som Mathiesen lar gjennomgå. Gjennom en erfaringsbasert analyse tilbys leseren et dypdykk som billedliggjør de systemiske utfordringene ved tilgjengelig rusbehandling.



KORRUPSJON

Korrupsjon utgjør det viktigste temaet i Omsorgsindustrien. Mathiesen argumenterer for at behov knyttet til lidelse representerer medieog publikumsvennlig kapital som lett kan misbrukes dersom de øremerkes ineffektive systemer og saker. Mathiesen er opptatt av to former for korrupsjon som han mener lett berører rusfeltet. Den første inkluderer topp-politikernes egne motivasjoner, som tidvis kan falle de store omsorgsgigantene til fordel. Det mest profilerte eksempelet på dette var da daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen ga støtte til Kirkens Bymisjon i 2009. Kona til helseministeren satt i styret i Kirkens Bymisjon, og avtalen mellom Hansen og or