- Den første bølgen kom med dot.com siste halvdel av 1990-tallet og har vart fram til nå. Den var kjennetegnet ved at et tilstrekkelig antall husholdninger hadde datamaskiner tilkoblet internett. Banktjenester kunne for eksempel
bli digitale, og folk trengte ikke lenger å gå i banken. Aviser, magasiner, bøker og musikk kunne bli digitale. Felles for disse sektorene var at de allerede hadde sitt hovedprodukt på en digital plattform, sier Camilla Tepfers,
partner i inFuture, som utarbeidet rapporten "Den digitale senior" på oppdrag for Senter for seniorpolitikk i fjor høst. Digitaliseringens andre bølge I stedet for PC-en eller Mac-en som hovedkanal er det nå mobiltelefonen som
blir viktigst. - Digitale tjenester kan bli med oss ut i det offentlige rom. Vi kan til og med bruke telefonen til å måle blodtrykket. Det er nå den fysiske verden blir proppfull av sensorer, som for eksempel i bilen, og som kan
gi opplysninger om hvordan bilen blir kjørt eller hvor den kjører. Det kan gi forsikringsselskapene mulighet for å gi tilbud på forsikring avhengig av hvordan bilen kjøres. Datamengdene blir veldig store, noe som igjen blir
livsnerven til selvlærende maskiner. Og da er vi der at maskiner kan ta over en del menneskelige oppgaver, sier hun. Den andre bølgen er noe mer enn en lineær. Det er nå gjennombruddene kommer, ifølge henne. - Det kan bety døden
for personvernet, og det er derfor EUs forordning for personvern, The General Data Protection Regulation (GDPR) kommer, og trer i kraft i Norge i mai i år. Internasjonale selskaper som Facebook og Google bruker store ressurser på
forberedelser. Men fullt personvern er ikke mulig dersom vi skal leve et normalt liv. Samtidig vet ikke maskinen hvem vi er, den kjenner noen opplysninger om oss men den kjenner oss ikke som individ. Det er ulikt med når et annet
menneske vet noe om meg, sier Tepfers. Maskiner kan overta deler av - eller hele jobben Mange eldre arbeidstakere (50+) i dag har vært med på hele den teknologiske utviklingen så langt. De har gått fra skrivemaskin til elektrisk
skrivemaskin til PC eller Mac. Eller for å bruke et annet eksempel, de har gått fra å slå korn med ljå til selvbinder, og til skurtresker med sekker og skurtreskere med store tanker. Hva vil digitaliseringens andre bølge bety for
dem? - De eldste vil fort oppleve at maskiner vil overta en andel av arbeidsoppgavene. For noen lite, for andre så betydelig at det merkes. Det som er nytt er at det vil gjelde alle, fra ufaglærte til høyt utdannede. Nå skjer det
noe med kjernejobben også hos høyt utdannede. Ingeniørene vil oppleve at simuleringsverktøy kan bearbeide erfaring fra tidligere jobber, for eksempel når det skal bygges en bro. I forberedelsene til OL i Japan brukes for eksempel
droner og programvare for simulering til å kartlegge landskap og gi signaler til selvkjørende bulldosere. Slik kan to personer håndtere en jobb det var nødvendig med mange til tidligere. Et annet eksempel er nyutdannede jurister.
Tidligere lærte de jobben gjennom å sammenligne dommer i mapper. Den jobben kan overtas av maskiner. Og hvordan skal juristene trenes inn i jobben da? Viktig kompetanse for framtida Omstilling, automatisering eller såkalt kunstig
intelligens kan føre til at jobber blir borte. Men Camilla Tepfers viser til virksomheter som har gått over til mye automatisering uten en eneste oppsigelse, ved å samle stordata og optimalisere. - De kan produsere på nye måter og
kanskje også produsere nye produkter. Det gir nye muligheter med vekst. Andre vil tenke nedbemanning og at de eldste må gå først, sier hun. Så hvordan kan vi forberede oss, oppdatere kompetansen og bedre takle endringene? Tepfers
nevner fire eksempler på viktige framtidskompetanser:
Skarperkraft: Vi mennesker er mer kreative enn maskinene, men kreativitet er vanskelig også for oss. Da blir det viktigere å trene på skaperkraft og toleranse for
usikkerhet
Informasjonskyndighet: Informasjon blir stadig mer tilgjengelig, men det å kunne bearbeide informasjon får en økt betydning.
Fordypningsevne: Kollektivt er vi nå mer kunnskapsrike enn noen gang, samtidig som vi
risikerer å bli mer kunnskapsløse individuelt. Vi søker lettvint underholdning og kommer oss ikke forbi kjedelighetspunktet, som å lese bøker eller lære nye ting som er litt vanskelig.
Sosial kompetanse: Er viktig av to
hovedgrunner. Bransjer som helse, personlig tjenesteyting og undervisning er i vekst. Men det menneskenære blir viktigere også i andre yrker når vi får ny rolledeling mellom mennesker og maskiner. Et eksempel er elektrikere som i
dag ofte jobber i de store kjedene. Framover kan den sosiale kompetansen gjøre utslaget for å kunne etablere seg på egenhånd. Som å møte opp til avtaler i tide, være engasjert og å snakke forståelig.
Arbeidslivspolitikken vil
påvirkes - Ja! svarer Camilla Tepfers på spørsmål om arbeidslivspolitikken vil påvirkes på noen måte. - Vi må tenke kompetansebygging på nytt. Før har vi lært som unge og utøvd som voksne. Fra å tenke akademisk, kan vi nå måtte
tenke læring i praksis. Og lang utdanning må kombineres med mikroutdanning flere ganger. Vi må tenke annerledes. Nå sender vi gjerne arbeidstakerne på kurs og videreutdanning som tar lang tid å utvikle. I tiden som kommer må
opplæringen skreddersys. Det vil bli mer integrert læring av selve arbeidsoppgavene. Hun tror også det er en fare for at inntektsfordelingen blir utfordret i Norge. - Det er ikke de samme avgiftene på maskiner i arbeid som på
mennesker i arbeid. Mennesker betaler skatt til staten, som deretter kan omfordeles. Men det er ikke bare å ønske seg robotskatt heller. Da kan jobben forsvinne ut av landet. Vi trenger en drivkraft mot økte forskjeller. Og derfor
er internasjonalt samarbeid veldig viktig.
Extra-info:
