Magma
30.11.2022
I denne artikkelen ser jeg nærmere på noterte foretaks rapportering av justerte tall og hvordan kvaliteten på denne rapporteringen har utviklet seg siden europeiske tilsynsmyndigheter kom med retningslinjer på området. Tidligere undersøkelser gjennomført av regulatoriske myndigheter og andre aktører har vist at kvaliteten på rapporteringen ikke har vært god nok.
... Dette gjelder særlig forhold som definisjoner av justerte tall, selskapets forklaring på hvorfor de bruker de aktuelle måltallene, og avstemminger mot regnskapstallene. Jeg har undersøkt kvaliteten på rapporteringen fra 2021 til et utvalg norske børsnoterte selskaper og sammenlignet med resultatene fra tidligere års undersøkelser samt resultatene fra en tilsvarende kartlegging gjennomført av britiske regulatoriske myndigheter i 2021. Innledning1 Selskapsrapportering er et høyaktuelt tema, og det er ikke overraskende bærekraftsrapportering som får mest oppmerksomhet om dagen. Tiden for et relativt ensidig fokus på finansregnskapet og den finansielle rapporteringen er over, og fokuset er dreiet mer i retning av den samlede rapporteringen av selskapets virksomhet i perioden. Det betyr dog ikke at den finansielle rapporteringen er mindre viktig, men den har fått en noe annen rolle enn tidligere.
Selskapene fortsetter å trekke frem justerte tall for inntjening og finansiell stilling mv. når de presenterer periodens resultat og stilling, og rapportering av nøkkeltall som ikke fremkommer direkte av finansregnskapet, er følgelig en del av kommunikasjonen til markedet. Formålet med disse nøkkeltallene er å bidra til et mer nyansert bilde av virksomhetens inntjening og finansielle status enn det rapporteringen etter regnskapsreglene gir. De er følgelig ment som et supplement til regnskapstallene, og ikke en erstatning for disse.
Et viktig spørsmål er imidlertid om kvaliteten på denne supplerende informasjonen er god nok til at det oppleves nyttig for brukerne som tilleggsinformasjon. Det har tidligere vært rapportert om til dels stort forbedringspotensial på området, og det er en viss forventning om at kvaliteten på rapporteringen nå har blitt bedre. Formålet med denne artikkelen er å se på utviklingen på tidligere identifiserte områder for forbedring.
Alternative resultatmål
Alternative resultatmål (Alternative Performance Measures (APM)) er nøkkeltall som ikke er definert i det regnskapsregelverket som selskapet anvender. Det benyttes i praksis en rekke ulike begreper for det samme: alternative resultatmål, justerte resultater, justerte tall, Alternative Performance Measures, non-GAAP measures med flere. I denne artikkelen er flere av begrepene benyttet, og de må alle forstås som synonymer til begrepet alternative resultatmål.
Typiske eksempler på alternative resultatmål er EBIT (Earnings Before Interest and Tax), justert EBIT, EBITDA (Earnings Before Interest, Tax, Depreciation and Amortisation), justert EBITDA, NIBD (Net Interest-Bearing Debt, eller netto rentebærende gjeld) og justert NIBD.
Reguleringen
Alternative resultatmål er et område med mindre grad av regulering enn det som er tilfellet for finansregnskapet.
I 2015 ga ESMA (European Securities and Markets Authority) ut retningslinjer (ESMA, 2015) som har som formål å fremme nytten og samtidig øke transparensen av de nøkkeltallene som selskapene publiserer utenfor finansregnskapet, eksempelvis i prospekter, ledelsesrapporteringsdelen i en årsrapport og annen regulert informasjon. Retningslinjene gjelder for foretak med omsettelige verdipapirer notert på regulerte markeder.
ESMA har i formålsbeskrivelsen angitt at det å følge retningslinjene vil føre til mer sammenlignbarhet og pålitelighet, og det vil også kunne bidra til mer forståelig informasjon om alternative resultatmål. Det fremheves videre at dette vil føre til at utstedere og personer som er ansvarlige for prospekter og annet, vil gi en mer dekkende fremstilling av den finansielle informasjonen som går ut i markedet.
Finanstilsynet har ansvaret for å følge opp retningslinjene om alternative resultatmål her i Norge og har gjennomført tematilsyn, kartlagt rapporteringen for selskaper på OBX-indeksen og gjennomgått enkeltselskapers rapportering av APM.
Kvalitet i rapporteringen
Finanstilsynets tematilsyn ble gjennomført i 2017. Utgangspunktet var tredjekvartalsrapporteringen for 2016, og Finanstilsynet baserte seg på en egenrapportering fra selskaper notert på regulerte markeder (hovedlisten på Oslo Børs og Euronext Expand). I tillegg gjennomgikk tilsynet årsrapportene for 2016 for selskaper som inngikk i OBX-indeksen. Finanstilsynet konkluderte da med at «[d]et er en for lav grad av etterlevelse av retningslinjene i foretakenes rapportering for tredje kvartal 2016», og videre at «Finanstilsynet observerer [...] at retningslinjene ikke etterleves i tilstrekkelig grad for årsrapporten for 2016 blant OBX-selskapene» (Finanstilsynet, 2017). Finanstilsynet gjennomførte så en oppfølgingskontroll av 25 noterte foretak i 2018, og avdekket da «vesentlige mangler i etterlevelsen i foretakenes forklaring av bruk og i avstemming av alternative resultatmål» (Finanstilsynet, 2018).
Kvifte oppsummerte Finanstilsynets tematilsyn i 2017 og tilsynets oppfølgingskontroll i 2018, og viste også til en undersøkelse av 2017-rapporteringen for 21 norske noterte foretak gjennomført av EY i 2018 (Kvifte, 2019). Alle disse tre kontrollene/undersøkelsene viste det samme, nemlig at det var et betydelig rom for forbedring på flere sentrale områder. Dette gjaldt i hovedsak kravene om å 1) 2) 3) inkludere en definisjon av de alternative måltallene selskapene benytter, inklusive grunnlaget for beregningen, forklare hvorfor selskapet bruker de aktuelle måltallene, og gi en avstemming av det enkelte måltallet mot det mest nærliggende regnskapstallet.
Finanstilsynet har i perioden siden retningslinjene fra ESMA trådte i kraft, gjennomført en rekke tilsyn av enkeltselskaper. Ytterdal har presentert en oversikt over de områdene Finanstilsynet har påpekt i sin kontroll med rapporteringen av alternative resultatmål (Ytterdal, 2021).
Kontrollene omfatter både offentlige brev (ordinære tilsynssaker med kontradiksjon) og brev som ble sendt til selskapene uten mulighet for kontradiksjon, og som kun er tilgjengelige via den offentlige postjournalen til tilsynet, totalt (minst) tolv brev. Oversikten viser at det er fire områder som går igjen i tilsynets brev til selskapene. Tre av disse kjenner vi igjen fra Kviftes oppsummering (se forrige avsnitt). I tillegg viser Ytterdal til at Finanstilsynet har ident
Gå til medietSelskapene fortsetter å trekke frem justerte tall for inntjening og finansiell stilling mv. når de presenterer periodens resultat og stilling, og rapportering av nøkkeltall som ikke fremkommer direkte av finansregnskapet, er følgelig en del av kommunikasjonen til markedet. Formålet med disse nøkkeltallene er å bidra til et mer nyansert bilde av virksomhetens inntjening og finansielle status enn det rapporteringen etter regnskapsreglene gir. De er følgelig ment som et supplement til regnskapstallene, og ikke en erstatning for disse.
Et viktig spørsmål er imidlertid om kvaliteten på denne supplerende informasjonen er god nok til at det oppleves nyttig for brukerne som tilleggsinformasjon. Det har tidligere vært rapportert om til dels stort forbedringspotensial på området, og det er en viss forventning om at kvaliteten på rapporteringen nå har blitt bedre. Formålet med denne artikkelen er å se på utviklingen på tidligere identifiserte områder for forbedring.
Alternative resultatmål
Alternative resultatmål (Alternative Performance Measures (APM)) er nøkkeltall som ikke er definert i det regnskapsregelverket som selskapet anvender. Det benyttes i praksis en rekke ulike begreper for det samme: alternative resultatmål, justerte resultater, justerte tall, Alternative Performance Measures, non-GAAP measures med flere. I denne artikkelen er flere av begrepene benyttet, og de må alle forstås som synonymer til begrepet alternative resultatmål.
Typiske eksempler på alternative resultatmål er EBIT (Earnings Before Interest and Tax), justert EBIT, EBITDA (Earnings Before Interest, Tax, Depreciation and Amortisation), justert EBITDA, NIBD (Net Interest-Bearing Debt, eller netto rentebærende gjeld) og justert NIBD.
Reguleringen
Alternative resultatmål er et område med mindre grad av regulering enn det som er tilfellet for finansregnskapet.
I 2015 ga ESMA (European Securities and Markets Authority) ut retningslinjer (ESMA, 2015) som har som formål å fremme nytten og samtidig øke transparensen av de nøkkeltallene som selskapene publiserer utenfor finansregnskapet, eksempelvis i prospekter, ledelsesrapporteringsdelen i en årsrapport og annen regulert informasjon. Retningslinjene gjelder for foretak med omsettelige verdipapirer notert på regulerte markeder.
ESMA har i formålsbeskrivelsen angitt at det å følge retningslinjene vil føre til mer sammenlignbarhet og pålitelighet, og det vil også kunne bidra til mer forståelig informasjon om alternative resultatmål. Det fremheves videre at dette vil føre til at utstedere og personer som er ansvarlige for prospekter og annet, vil gi en mer dekkende fremstilling av den finansielle informasjonen som går ut i markedet.
Finanstilsynet har ansvaret for å følge opp retningslinjene om alternative resultatmål her i Norge og har gjennomført tematilsyn, kartlagt rapporteringen for selskaper på OBX-indeksen og gjennomgått enkeltselskapers rapportering av APM.
Kvalitet i rapporteringen
Finanstilsynets tematilsyn ble gjennomført i 2017. Utgangspunktet var tredjekvartalsrapporteringen for 2016, og Finanstilsynet baserte seg på en egenrapportering fra selskaper notert på regulerte markeder (hovedlisten på Oslo Børs og Euronext Expand). I tillegg gjennomgikk tilsynet årsrapportene for 2016 for selskaper som inngikk i OBX-indeksen. Finanstilsynet konkluderte da med at «[d]et er en for lav grad av etterlevelse av retningslinjene i foretakenes rapportering for tredje kvartal 2016», og videre at «Finanstilsynet observerer [...] at retningslinjene ikke etterleves i tilstrekkelig grad for årsrapporten for 2016 blant OBX-selskapene» (Finanstilsynet, 2017). Finanstilsynet gjennomførte så en oppfølgingskontroll av 25 noterte foretak i 2018, og avdekket da «vesentlige mangler i etterlevelsen i foretakenes forklaring av bruk og i avstemming av alternative resultatmål» (Finanstilsynet, 2018).
Kvifte oppsummerte Finanstilsynets tematilsyn i 2017 og tilsynets oppfølgingskontroll i 2018, og viste også til en undersøkelse av 2017-rapporteringen for 21 norske noterte foretak gjennomført av EY i 2018 (Kvifte, 2019). Alle disse tre kontrollene/undersøkelsene viste det samme, nemlig at det var et betydelig rom for forbedring på flere sentrale områder. Dette gjaldt i hovedsak kravene om å 1) 2) 3) inkludere en definisjon av de alternative måltallene selskapene benytter, inklusive grunnlaget for beregningen, forklare hvorfor selskapet bruker de aktuelle måltallene, og gi en avstemming av det enkelte måltallet mot det mest nærliggende regnskapstallet.
Finanstilsynet har i perioden siden retningslinjene fra ESMA trådte i kraft, gjennomført en rekke tilsyn av enkeltselskaper. Ytterdal har presentert en oversikt over de områdene Finanstilsynet har påpekt i sin kontroll med rapporteringen av alternative resultatmål (Ytterdal, 2021).
Kontrollene omfatter både offentlige brev (ordinære tilsynssaker med kontradiksjon) og brev som ble sendt til selskapene uten mulighet for kontradiksjon, og som kun er tilgjengelige via den offentlige postjournalen til tilsynet, totalt (minst) tolv brev. Oversikten viser at det er fire områder som går igjen i tilsynets brev til selskapene. Tre av disse kjenner vi igjen fra Kviftes oppsummering (se forrige avsnitt). I tillegg viser Ytterdal til at Finanstilsynet har ident
