Jon Olav Bjergene er klokkeklar i sine anbefalinger til arbeidstakere: Kollektiv styrke og femfor alt AFP, gir deg mer i lommeboken når du forlater arbeidslivet. Bjergene er jurist og advokat. Han er mangeårig ekspert på forhandlinger og flokene om pensjonsordningene. Nå har en skrevet boken «På sporet av den tapte pensjon». Undertittelen er «Slik forhandler du en god utsatt lønn». - En tariffavtale med AFP gir mest uttelling i privat sektor for den enkelte arbeidstaker. Det er det absolutt beste tipset, Bjergene. Advokaten er leder for forhandlingsavdelingen sentralt i Handel og Kontor. Boka gis ut på Gyldendal forlag. Inntektene fra boken går forøvrig til Regnskogfondet. Halvparten kan bli 103 år Halvparten av de som er født i 2007, kan bli 103 år gamle. Dette poenget fra advokaten illustrerer han gjerne for å understreke hvor viktig tilværelsen som pensjonist blir i forhold til karrieren i arbeidslivet. For mange vil pensjonsårene bli tilnærmet like mange som arbeidsårene. Også i Handel og Kontor finnes mange seniorer, men i medlemsmassen finnes også mange unge butikkansatte. - Hva vil du si til seniorer som vurderer et jobbskifte etter mange år på samme arbeidsplass. Hva blir konsekvensene når du har passert de 50, eler kanskje er enda litt eldre? - Ja, da er det viktig at du kommer deg inn hos en arbeidsgiver med tariffavtale, og helst en som er omfattet av AFP-ordningen. Har du ikke AFP når du fyller 55 år, ryker muligheten til AFP fordi du må være kontinuerlig omfattet av ordningen i minst syv år når du blir 62 år. -Fra ditt ståsted framstår det kanskje slik at mange unge mennesker undervurderer betydningen av å være fagorganisert? Unge arbeidssøkere havner ofte i yrker og sektorer der organisasjonene i arbeidslivet ikke står så sterkt? - La meg si det slik: Hvis du ikke støtter opp om prinsippene om å være fagorganisert og kjemper for en slik ordning som AFP, så svekker du pensjonsrettighetene dine. Arbeidstakerne i Norge står sterkt, men på lengre sikt tåler vi ikke at oppslutningen svikter. Det er et stort problem på lengre sikt, og særlig på enkelte områder. Hvis de kollektive kreftene i arbeidslivet svekkes, så blir det aldri mulig å forhandle frem for eksempel gode tjenestepensjonsordninger. Når folketrygdens bidrag reduseres, må de andre stolpene i pensjonssystemet styrkes. Altså tjenestepensjonene, AFP og eventuelt individuell pensjonssparing. Bærekraft av hensyn til unge - Er ikke flere av disse utviklingstrekkene sprunget ut av pensjonsreformen, som vel egentlig var en sparereform? - Jo, du kan også lese om bakteppet for hele denne store reformen, inkludert den såkalte levealdersjusteringen. Pensjonsreformen er jo egentlig et uttrykk for at utgiftene til folketrygden må dempes når så mange av oss lever stadig lenger. Pensjonssystemet må være bærekraftig, slik at barna til Jon og hans kolleger i godt voksen alder også får en pensjon som de kan leve av om noen tiår, sier forfatteren. Bjergene har selv rukket å bli 51 år. Folketrygden vil for hans del utgjøre under halvparten av andelen av hans lønn (49 prosent). Pensjonsinntekten blir adskillig mer slunken enn folketrygden bidro med for en generasjon siden. - Men det gjelder å være klar over at pensjonsreglene gir rom for å få en langt større opptjening enn tallene fra folketrygden forteller deg. Men da handler det om at du buker de mulighetene som finnes. Det er dette boken skal gi konkrete råd og tips om, sier Bjergene. For fremtidens pensjonister gjelder det å kunne legge andre fomer for pensjon oppå folketrygden, slik at den totale pensjonsinntekten ikke blir så mager. Det gjelder dermed for mine jevnaldrende å ha en brukbar tjenestepensjon og AFP. Og så vil noen gå inn i individuell pensjonssparing også. Da kan du komme opp i to tredjedeler av jobbinntekten igjen når du en dag forlater arbeidslivet, men det forutsetter at du har orden på de andre pensjonsordningene, sier Handel og Kontor-advokaten. Vær din egen forhandler Bjergenes bruker adskillig plass i boken på å komme med ideer til leseren om hvordan man kan forhandle seg frem til en bedre tjenestepensjon. Etter at loven om obligatorisk tjenestepensjon kom i 2006, er nesten alle arbeidstakere sikret en slik pensjon: Likevel: Innskuddsssatsene ligger ofte på lovens minimum, altså to prosent. Det gir en lav tilleggssytelse når arbeidskarrieren er over. - Det går likevel an å prøve seg på å forbedre tjenestepensjonsordningen hvis du står på spranget til å begynne i en virksomhet i privat sektor. Ulike elementer kan være omfanget av pensjonsordningen, egenandel, innskudd eller opptjeningsrunnlaget. Skal nattillegget være med, eller bare grunnlønnen. Får du opptjening fra første krone eller først fra 1G? -Men fagbevegelse har jo forsøkt seg allerede med å få en ordning med opptjening av tjenestepensjonen fra første krone, fremfor fra 1G, men nådde ikke fram fordi arbeidsgiverne ikke vil ha det? - Ja, det er riktig at dette var på dagsordenen i sentrale forhandlinger, men arbeidstakersiden nådde ikke fram i denne omgang. Men samtidig har en fjerdedel av virksomhetene i privat sektor allerede innført en tjenestepensjon fra første krone for å sikre seg den gode arbeidskraften. Det har vært en kraftig vekst her i de senere årene, i ly av oppmerksomheten om de sentrale oppgjørene. Denne glidende utviklingen har faktisk bidratt til at en omlegging fra 1G til opptjening fra første krone, som fagbevegelsen krever, faktisk er blitt merkbart billigere for arbeidsgiverne allerede på et samlet, eller aggregert nivå, sier Bjergenes. - Men kan en enkelt arbeidstaker egentlig forhandle om slike spørsmål som står på dagsordenen ved de store oppgjørene? - Ja, det gjelder å utnytte at du står overfor en lokal bedrift når du er i en posisjon der du forhandler om en ansettelse. Sjekk dette: Hva slags økonomi har din mulige arbeidsgiver? Har den kanskje råd til å strekke seg et godt stykke for å sikre seg den gode arbeidskraften, altså deg? Hva tåler den? Har bedriften gode framtidsutsikter? Tenk på dette når du er i sluttfasen av en ansettelsesprosess. Først bolig, så pensjon - Er bevisstheten rundt spørsmål om egen pensjon blitt større etter at pensjonsreformen kom? -Ja, absolutt. Jeg pleier å sammenligne utviklingen med hva vi har sett i folks erfaringer og innsikt om boligmarkedet. Nå er jeg 51 år, og da jeg var 20, var det ikke mange som hadde særlig innsikt i hva som påvirker boligprisene, ulike mekanismer etc. Siden den gang har befokningen nærmest fått en voksenopplæring i boligspørsmål som man ikke var i besittelse av tidligere. Noe lignende tror jeg kan være i ferd med å skje med pensjonsspørsmålene, sier Bjergene. Advokaten minner om at noen medier nesten ukentlig har stoff om hva du skal gjøre eller ikke for å unngå pensjonsfeller etc. Finansnæringen kjører dessuten fram sine produkter massivt, blant annet de individuelle spareordningene. -Jeg tror også at interessen for pensjonsordningene vil vokse etter hvert som stadig flere selv velger investeringsprofil på sin pensjonsordning. Det finnes allerede 220 milliarder kroner i tjenestepensjoner, pensjonskapital og individuelle spareordninger der den enkelte selv bestemmer hvor dette skal investeres, innenfor visse grenser. Beløpene blir store etter hvert, og blir større i framtiden, sier Bjergene. - Vil framveksten av individuelle spareordninger for pensjon øke forskjellene mellom framtidige pensjonister? - Ja, jeg frykter det. Man har større forhandlingsmakt hvis man er en attraktiv arbeidstaker. Resultatet kan bli bedre lønn - og pensjon. Bedrifter med god lønnsevne kan lage bedre pensjonsordninger for sine ansatte. - Er pensjonsreformen i seg selv med på å utfordre de kollektive løsningene innen blant annet pensjon? - Ja, jeg mener nok det. Det viktige med reformen er at du skal tjene godt og jobbe lenge. Men ikke alle kan utnytte systemet like godt. Mange tjener ikke så mye, og mange er heller ikke i stand til å jobbe lenge. Men stadig vekk er det slik at denne individualiseringen av pensjonsordningene som vi står overfor, kan møtes best av kollektive avtaler. Og da kommer kollektive ordninger som AFP i et godt lys. Så gjelder det å være en del av en kollektiv ordning på arbeidsplassen, med en god lokal tariffavtale etc. Pensjon eller lønn - Et poeng for deg i din bok, er jo at arbeidsgiveren også bør kunne gi bedre pensjonsvilkår fordi det blir de samme for arbeidsgiver om man gir høyere lønn eller høyere utsatt lønn, altså pensjon. Men kan man få fagorganiserte med på å prioritere pensjon framfor høyere lønn ved enkelte tariffoppgjør? - Ja, det er faktisk ikke så vanskelig. I Handel og Kontor har vi mange medlemmer som er butikkansatte. Og blant mange av dem er det interesse for å forbedre pensjonsordningene, opp fra lovens minimumssatser. Det er faktisk mer motstand og frykt blant arbeidsgivere for å gå inn på løsninger som i realiteten ikke koster dem noen ting. Se på motstanden mot økte egenandeler ved høyere pensjonsinnskudd. - Men kan det vær en frykt blant arbeidsgivere for at de før eller siden møter en «pose og sekk»-holdning blant sine ansatte, altså at bedre pensjonsordninger likevel følges opp av høyere lønnskrav i tillegg? - Det kan vel være. Mitt inntrykk er likevel at mange virksomheter ikke har tilstrekkelig kunnskap om virkningene av bedre pensjonsordninger.
