AFP kan for eksempel bli en del av den innskuddsbaserte tjenestepensjonen, mener Røed. Og kanskje utformes slik at de såkalte sliterne i særlig utsatte bransjer kan få mer penger overført til sine pensjonsordninger fra arbeidsgiverne. Og kanskje skulle AFP bli en tidsbegrenset ordning framfor en livsvarig ordning. Det kunne bidra til en bedre fordelingspolitisk profil på hele ordningen.
AFP vurderes i år
Slik kommer ideene fra Knut Røed på rekke og rad. Utgangspunktet hans er dagens AFP-ordning i privat sektor, som nå blir vurdert av partene.
- Slik AFP er utformet nå, har den ikke lenger den samme funksjonen som opprinnelig, i hvert fall ikke i privat sektor. Det bidrar til å gjøre AFP mer sårbar, sier Røed til seniorpolitikk.no
Han regnes som en av landets fremste makroøkonomer og deltar i debatten om pensjonsordninger og ikke minst AFP.
Røeds forslag om reformer av AFP utløste stor interesse da Pensjonsforum nylig markerte sitt 10 årsjubileum.
AFP er på dagsordenen, ikke minst fordi LO og NHO bare for noen uker siden startet vurderingen av Avtalefestet pensjon sammen med Arbeids- og sosialdepartementet. Evalueringen av AFP i privat sektor skal foreligge innen 15. desember. Partene vil diskutere om ordningen som omfatter rundt halvparten av arbeidstakerne i privat sektor skal reformeres eller endres på avgjørende områder.
Forhandlingene skal etter planen ikke munne ut i konkrete forslag, men anvise forslag til løsninger på de problemene som er en del av dagens AFP-ordning. De såkalte AFP-fellene er blitt en gjenganger i pensjonsdebatten i Norge.
Røed er blant dem som peker på de positive virkningene av dagens AFP-ordning. - Den har bidratt til at folk står lenger i arbeidslivet, mener han.
AFP kan likevel reformeres, mener økonomen fra Frischsenteret. - I utgangspunktet skulle AFP være rettet mot dem som hadde behov for å trekke seg tidlig ut av arbeidslivet. Nå er den i stedet utformet som en generell pensjonsordning som i prinsippet kunne vært integrert i tjenestepensjonsordninger eller i folketrygden, påpeker Røed. Samfunnsøkonomen påpeker samtidig en innvending som kan svekke alle forsøk på å endre AFP-ordningen:
Premie for de ryddige
- Samtidig tror jeg partene i arbeidslivet, og særlig på arbeidstakersiden, legger vekt på AFP som en form for premie til dem som er med i det organiserte arbeidslivet. Slik sett ønsker man nok å beholde AFP-ordningen i en eller annen form, sier Røed. - Men det er her at jeg ser for meg at hvis man velger det, kan AFP likevel integreres inn i det samlede pensjonssystemet. Jeg tipper at det på et tidspunkt vil skje. Det blir enklere når vi har fullført endringsprosessen mot pensjonsordninger som i hvert fall i opptjeningsperioden er mer innskuddsbasert, sier Røed. - Hvorfor det? - Fordi du da kan tenke deg at innskuddene til slike pensjonsformer kan komme fra ulike kilder. Man kan ha ulike avtaler og ordninger som alle genererer innskudd til den samme pensjonsordningen. Et enklere system, for eksempel hvis partene vil gi noe ekstra til en gruppe arbeidstakere eller lignende. sier Røed.
Spår endringer
- Jeg har en følelse av at det kommer til å gå den veien. Pensjonsordningene i fremtiden blir mer individualisert, slik at hver enkelt har en oppsamlet rettighet på pensjonen. Den enkelte, bedriften eller andre avtaler kan bidra til denne rettigheten, sier Knut Røed.
Økonomen ser for seg en form for fremtidig AFP der partene i arbeidslivet kan ta høyde for at ulike deler av arbeidslivet setter ulike krav til arbeidstakerne. Jobber du innenfor et krevende arbeidsområde, kan partene bli enige om at arbeidsgiveren får rom for å øke pensjonsbidragene til ansatte innen en slik belastende sektor. - Det er i hvert fall min tanke å få inn slike fordelingsmessige virkninger. Og da får du inn hensynene som talte tungt den gang da AFP-en opprinnelig kom, altså at sliterne får ekstra tilskudd for hvert år de står i en fysisk belastende jobb, sier Røed. - Hvorfor ivaretar dagens AFP ikke lenger de gamle hensynene fra den gang ordningen ble innført, den gang LO-leder Yngve Hågensen og fagforeningsbossen Kjell Bjørndalen ivret for AFP, slik du ser det? - AFP den gang ble utformet slik at ordningen bare skulle gå til dem som faktisk sluttet å jobbe tidlig. For å få glede av ordningen, måtte du jo faktisk trekke deg ut av arbeidslivet da du var 62 år, eller kanskje 63 år. Hvis du ikke gikk ut, fikk du ikke nyte godt av pensjonsordningen, sier han.
Fremmet tidlig avgang
Ordningen bestakk nærmest folk til å slutte tidlig. - En slik ordning er åpenbart ikke bærekraftig i en verden med økende levealder og en eldrebølge som bidrar til behovet for at folk faktisk står lenger i arbeid, sier Røed. - Og så kom dessuten pensjonsreformen - Ja, og jeg synes det er fornuftig at AFP underveis og som et ledd i hele denne prosessen ble reformert, men vil altså bare minne om at man faktisk mistet noe av det opprinnelige siktemålet med AFP-ordningen, sier Røed. - Er det ikke faktisk blitt slik at de opprinnelige sliterne som opprinnelig skulle nyte godt av AFP-ordningen, altså dem som måtte tidlig ut av arbeidslivet, faktisk er blitt taperne med dagens ordninger, slik du vel også har vært inne på? -Tenker du på den gruppen som uansett vil ut av arbeidslivet så tidlig som mulig, de som velger å slutte når de er 62 år, de kom etter våre beregninger litt bedre ut i den gamle ordningen. Ikke så rart, kanskje, for den gang AFP kom, skulle pengene bare deles på dem som faktisk sluttet å jobbe, mens den nå skal deles på alle. Tallene viser også dette: Den nye AFP-ordningen har vært 200.000 kroner dårligere for dem som sluttet å jobbe ved 62-års alder.
Så kom det riktignok mer penger inn i AFP-ordningen som sådan gjennom de forhandlingene om pensjonsreformen etc. i 2008, sier Røed.
Råder til reformer
- Synes du at arbeidstakerorganisasjonene bør være åpne for en reformprosess som berører AFP, i hvert fall i privat sektor, som et middel mot at AFP senere forsvinner helt? - Jeg tror at AFP vil stå litt laglig til for hugg, vel å merke slik den er utformet nå. Det skyldes dels det vi har vært inne på allerede, altså at AFP ikke i tilstrekkelig grad tjener sin opprinnelige hensikt som en hjelp for sliterne, og dels dette at dagens AFP har noen sider ved seg som gjør at ordningen av og til fremstår som litt tilfeldig og kanskje også veldig urimelig, sier Røed.
AFP-fellene
Økonomen trekker spesielt frem de såkalte AFP-fellene. - Jeg tenker spesielt på dette at du har en form for ekstreme terskelverdier knyttet til ordningen. Et eksempel: Mister du jobben når du er 61 år, forsvinner hele pensjonsordningen for deg. Hvis du bare har 6,5 år i en AFP-bedrift og ikke de nødvendige 7 år, får du null kroner, i stedet for en del av AFP-pengene, sier Røed. - Du mener altså at en del av disse AFP-fellene som vi har hørt om i årevis, egentlig har overlevd seg selv? - Det er vanskelig å argumentere for dem, annet enn at det blir dyrt å gjøre noe med dem. Hvordan kan man argumentere for at du får tilgang til en pensjonsordning som kanskje gir deg til sammen en million hvis du har jobbet i ordningen til du er 62 år, men null kroner hvis du har jobbet til litt over 61 år? AFP-fellene er i hvert fall på agendaen, og jeg tror det blir gjort noe med dem før eller senere, sier Røed.
- Har du noen tro på at man kommer med noe nytt om AFP allerede nå under denne vurderingen av ordningen som nå er kommet i gang? - Ja, jeg tror det kommer noe nytt. Men jeg er usikker på om det kommer en forsiktig omlegging, blant annet for å komme de såkalte AFP-fellene vi snakket om til livs, eller en mer fundamental omlegging, sier Røed.
