AddToAny

KLIMASMART STORFE VED OPTIMALISERT PRODUKSJON

KLIMASMART STORFE VED OPTIMALISERT PRODUKSJON
Grovfôrkvalitet, kalvetap og kuas alder påvirker produksjonseffektivitet og klimagassutslipp.
Godt grovfôr, god helse og høy produksjonseffektivitet er naturlige mål i husdyrproduksjonen, og kan samtidig gi klimagassreduksjoner. Jeg har skrevet masteroppgave om produksjonsstyring på ammekubruket for en mer klimasmart og effektiv produksjon, og vil her dele noen resultater fra arbeidet.

Grovfôrkvalitet, alder på mordyr og kalvetap
I masteroppgaven ble tre faktorer med betydning for produksjonseffektivitet og klimagassutslipp undersøkt nærmere: grovfôrkvalitet i okseoppdrettet, alder på mordyr og kalvetap. Det ble tatt utgangspunkt i arbeidet fra en doktorgrad ved IHA (Samsonstuen med flere) som blant annet omhandlet beregninger av klimagassutslipp fra norsk ammekuproduksjon. Klimagassregnskapet ble utført med gårdsmodellen HolosNorBeef som nå skal inkluderes i landbrukets klimakalkulator (Klimasmart Landbruk).

Produktivitet, ressursutnytting og klimagassutslipp henger sammen
Metan fra fordøyelsen (enterisk metan) er den største utslippskilden i storfeproduksjonen. Det er mengden fôr dyra eter som bestemmer mengden enterisk metan som produseres. I HolosNorBeef omdannes rundt 7 prosent av alt fôret dyra eter til metan. Denne prosentandelen økes litt for rasjoner med lav fordøyelighet, og reduseres noe for rasjoner med høy fordøyelighet.

Samtidig som fôropptaket er viktig for klimagassutslippene, utgjør fôret en viktig kostnadspost i storfeproduksjonen. Det lønner se
Gå til mediet

Flere saker fra BUSKAP

Debatten pa arsmotet om mulig sammenslåing med Tyr endte med at et afternativt Forslag ha vest ble vedtatt med knapp margin mot styreks opprinnelige forsalg.
BUSKAP 24.05.2024
i Tett og god oppfolging av beitet gir melk pa tanken og lage -ffirkostriaelen
BUSKAP 24.05.2024
Ta ut kyr som står på slaktelista. De tar opp kapasitet og hindrer de lavrangerte.
BUSKAP 24.05.2024
Forlag ret er verdt mange hundre tusen på enkelte gårder. Da gjelder det å berge dette 16ret helt frem til f6rbrettet. I noen tilfeller ser vi at mus, rotter og vand gjør stor skade på særlig rundballer. Hvordan unngår vi dette? Man kan redusere problemet dersom man kjenner litt til smågnagerne sin biologi og levemåte.
BUSKAP 24.05.2024
BUSKAP 24.05.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt