Fjell og Vidde
09.06.2021
I norske bergvegger bygges det stiger og jernvaiere som aldri før. Klatremiljøet steiler mot utviklingen, mens utbyggerne mener dette er veien å gå for mer aktivitet i norsk natur.
Flemming Vatne (52) står utenfor IKEA på Slependen. Etter planen skulle han nå bygget et via ferrata-anlegg på Andersnatten. En idé som kom til ham mens han kjørte bil oppover Sigdal, og så en av Østlandets flotteste fjellvegger bli stadig større. Hadde det ikke vært fint om flere enn hardbarka fjellklatrere kunne oppleve den majestetiske fjellveggen på nært hold?
NYTTIG VERKTØY. I kampen for å tiltrekke turister, investeringer og nye fastboende er naturen blitt et viktig verktøy. Ski, sykkel, toppturer og surfing er aktiviteter som brukes for å fange oppmerksomheten. De siste årene har også via ferrata blitt en del av verktøykassen. Fra Agder i sør til Mosjøen i nord har vaiere, stiger og jerngrep forvandlet stupbratte fjellvegger til via ferrataer for folk flest.
Som profesjonell elvepadler kjenner Flemming Vatne godt til gleden sterke naturopplevelser kan gi. Vatne er aktivitetsleder i Sigdal Aktiv og jobber for å skape aktiviteter som kan gjøre bygda mer attraktiv. Firmaet er eid av 32 aksjonærer, som alle ønsker at Sigdal skal være et levedyktig lokalsamfunn.
- Vi sliter med fraflytting og ønsker å etablere tilbud som gjør det kult å bo her. Noe som skaper arbeidsplasser og trekker folk til bygda, sier Vatne.
Selv skulle han ønske kajakk og rafting trakk mengder av folk, men hvis besøksvolumet skal opp trengs, en lavterskelaktivitet. Via ferrata fremstod som det beste midlet for å oppnå målet.
- Via ferrata tar deg ut i et terreng hvor du vanligvis ikke ville gått. Dette er akkurat hva vi som driver aktivitetsbasert turisme ønsker å oppnå, sier Vatne.
KRIG OG FRED. I samarbeid med Stiftel-sen Norges Boltefond, som har bygget en rekke via ferrata-ruter i Norge, planla Sigdal Aktiv en via ferrata-rute bortenfor de etablerte klatrerutene på Andersnatten. Via ferrata-brukerne skulle få egen sti og parkeringsplass, slik at de ikke skulle møte på de klatrerne som kom til Andersnatten for å klatre tradisjonelle klatreruter som for eksempel «Den hvite stripa».
Da planene ble kjent, var det mange som engasjerte seg. Flere meritterte klatrere uttrykte sterk misnøye. Norges Klatreforbund, DNT, Norsk Tindeklubb og Nortind sendte inn høringsuttalelser. Kolsås klatreklubb omtalte Andersnatten som et svært viktig sted for norske friluftstradisjoner og de så planene som en del av det tiltagende problemet knyttet til kommersialisering og bygging av infrastruktur i naturen. Facebook-gruppen «Nei til Via Ferrata på Andersn
Gå til medietNYTTIG VERKTØY. I kampen for å tiltrekke turister, investeringer og nye fastboende er naturen blitt et viktig verktøy. Ski, sykkel, toppturer og surfing er aktiviteter som brukes for å fange oppmerksomheten. De siste årene har også via ferrata blitt en del av verktøykassen. Fra Agder i sør til Mosjøen i nord har vaiere, stiger og jerngrep forvandlet stupbratte fjellvegger til via ferrataer for folk flest.
Som profesjonell elvepadler kjenner Flemming Vatne godt til gleden sterke naturopplevelser kan gi. Vatne er aktivitetsleder i Sigdal Aktiv og jobber for å skape aktiviteter som kan gjøre bygda mer attraktiv. Firmaet er eid av 32 aksjonærer, som alle ønsker at Sigdal skal være et levedyktig lokalsamfunn.
- Vi sliter med fraflytting og ønsker å etablere tilbud som gjør det kult å bo her. Noe som skaper arbeidsplasser og trekker folk til bygda, sier Vatne.
Selv skulle han ønske kajakk og rafting trakk mengder av folk, men hvis besøksvolumet skal opp trengs, en lavterskelaktivitet. Via ferrata fremstod som det beste midlet for å oppnå målet.
- Via ferrata tar deg ut i et terreng hvor du vanligvis ikke ville gått. Dette er akkurat hva vi som driver aktivitetsbasert turisme ønsker å oppnå, sier Vatne.
KRIG OG FRED. I samarbeid med Stiftel-sen Norges Boltefond, som har bygget en rekke via ferrata-ruter i Norge, planla Sigdal Aktiv en via ferrata-rute bortenfor de etablerte klatrerutene på Andersnatten. Via ferrata-brukerne skulle få egen sti og parkeringsplass, slik at de ikke skulle møte på de klatrerne som kom til Andersnatten for å klatre tradisjonelle klatreruter som for eksempel «Den hvite stripa».
Da planene ble kjent, var det mange som engasjerte seg. Flere meritterte klatrere uttrykte sterk misnøye. Norges Klatreforbund, DNT, Norsk Tindeklubb og Nortind sendte inn høringsuttalelser. Kolsås klatreklubb omtalte Andersnatten som et svært viktig sted for norske friluftstradisjoner og de så planene som en del av det tiltagende problemet knyttet til kommersialisering og bygging av infrastruktur i naturen. Facebook-gruppen «Nei til Via Ferrata på Andersn
