Appell
22.06.2021
Ti år etter terroren på Utøya ser medlemmene i Norsk Folkehjelp Hadeland fram til årets AUF-leir. - Det som skjedde 22. juli 2011 vil alltid være en del av livet vårt, og ga oss som overlevde et helt spesielt bånd, sier Elin Skovly.
22. juli 2011 var åtte frivillige fra Norsk Folkehjelp Hadeland på Utøya for å drive førstehjelpstjenesten under AUF-leiren. Bare sju av dem kom tilbake. Hanne Fjalestad ble et av 69 ofre for den meningsløse massakren på øya.
Da gjerningsmannen begynte å skyte, barrikaderte Elin Skovly og mannen Guttorm seg sammen med Wenche Holmen, Hege Hermansen, Even Kleppen og Anna Fjalestad inne i skolestua sammen med 40 ungdommer. Alle som befant seg der overlevde. Hanne Fjalestad og Anne Berit Stavenes hadde blitt igjen i leiren for å trøste ungdommene etter meldingene om et bombeangrep i regjeringskvartalet.
Ti år etter har Appell truffet de sju overlevende for å få et tilbakeblikk.
- Noen dager føles det som et helt liv siden 2011, mens andre dager føles det som om det var i går. Det kommer helt an på dagsformen. Hvis jeg er sliten eller har en dårlig dag, skal det lite til før minnene trigges, sier Elin.
Hun og ektemannen Guttorm hadde mer enn 20 års erfaring som sanitetspersonell på Utøya før 2011.
- For meg er det slitsomt når for eksempel NRK stadig skal reklamere for sin podcaster om Utøya. Plutselig kommer lyden av skyting og radiosamband midt mellom to tv-programmer. Det kan være nok til at kvelden er ødelagt, sier han.
Elin har holdt seg unna det meste av filmer, tv-serier og artikler om terroren.
- Det eneste jeg har sett er NRK-serien «22. juli», og den så jeg lenge etter at den gikk på tv. Den handler om alt som skjedde andre steder enn på Utøya den dagen, og det var interessant å få et innblikk i, sier hun.
STERKE BÅND. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har jevnlig intervjuet overlevende og pårørende siden terroren i 2011 for å kartlegge hvordan deres liv og helse har blitt påvirket. Mange rapportere
Gå til medietDa gjerningsmannen begynte å skyte, barrikaderte Elin Skovly og mannen Guttorm seg sammen med Wenche Holmen, Hege Hermansen, Even Kleppen og Anna Fjalestad inne i skolestua sammen med 40 ungdommer. Alle som befant seg der overlevde. Hanne Fjalestad og Anne Berit Stavenes hadde blitt igjen i leiren for å trøste ungdommene etter meldingene om et bombeangrep i regjeringskvartalet.
Ti år etter har Appell truffet de sju overlevende for å få et tilbakeblikk.
- Noen dager føles det som et helt liv siden 2011, mens andre dager føles det som om det var i går. Det kommer helt an på dagsformen. Hvis jeg er sliten eller har en dårlig dag, skal det lite til før minnene trigges, sier Elin.
Hun og ektemannen Guttorm hadde mer enn 20 års erfaring som sanitetspersonell på Utøya før 2011.
- For meg er det slitsomt når for eksempel NRK stadig skal reklamere for sin podcaster om Utøya. Plutselig kommer lyden av skyting og radiosamband midt mellom to tv-programmer. Det kan være nok til at kvelden er ødelagt, sier han.
Elin har holdt seg unna det meste av filmer, tv-serier og artikler om terroren.
- Det eneste jeg har sett er NRK-serien «22. juli», og den så jeg lenge etter at den gikk på tv. Den handler om alt som skjedde andre steder enn på Utøya den dagen, og det var interessant å få et innblikk i, sier hun.
STERKE BÅND. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har jevnlig intervjuet overlevende og pårørende siden terroren i 2011 for å kartlegge hvordan deres liv og helse har blitt påvirket. Mange rapportere
