Første steg
29.05.2018
Er barnet trist eller aggressivt? Er det ukritisk til hvem det omgås, eller trekker barnet seg tilbake i frykt? Det kan være tegn på overgrep.
Hver tjuende person i Norge har blitt utsatt for alvorlig vold fra sine foresatte i barndommen, ifølge Bufdir. Det gjelder 1 av 5 norske kvinner og nesten 1 av 10 menn. De færreste får beskyttelse og hjelp mens de er under 18 år, viser nasjonale og internasjonale studier.
- I de tilfellene dette skjer, har det som oftest gått mange år fra første overgrep og til noen får vite om det. Dette er svært alvorlig, sier sosionom og forsker, Siri Søftestad. Sammen med Øivind Aschjem er hun en av initiativtakerne til reddesmå.no, et nettverk som arbeider for å bekjempe vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. De har også utgitt boka Hvis klær kunne fortelle.
UTTRYKK GJENNOM LEK
Barn som ikke har det bra, har ulike måter å vise det på, ifølge forskeren.
- Små barn uttrykker seg gjennom lek, og kan plumpe ut med deler av sin erfaring. Da gjelder det å være årvåken og følge opp med positiv nysgjerrighet, sier hun.
Noen av de utsatte barna viser hvordan de har det gjennom tristhet eller aggresjon, mens andre trekker seg fryktsomt tilbake, eller er ukritisk til hvem de hengir seg til.
- Det finnes et mangfold av smerteuttrykk. Det viktige er at de voksne blir godt kjent med barna, sier Søftedal.
FÅR DIAGNOSE, IKKE HJELP
Hun mener voksne og fagfolk spesielt, har et stort forbedringspotensial når det gjelder å oppdage signaler på at barn ikke har det godt, og å
Gå til mediet- I de tilfellene dette skjer, har det som oftest gått mange år fra første overgrep og til noen får vite om det. Dette er svært alvorlig, sier sosionom og forsker, Siri Søftestad. Sammen med Øivind Aschjem er hun en av initiativtakerne til reddesmå.no, et nettverk som arbeider for å bekjempe vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. De har også utgitt boka Hvis klær kunne fortelle.
UTTRYKK GJENNOM LEK
Barn som ikke har det bra, har ulike måter å vise det på, ifølge forskeren.
- Små barn uttrykker seg gjennom lek, og kan plumpe ut med deler av sin erfaring. Da gjelder det å være årvåken og følge opp med positiv nysgjerrighet, sier hun.
Noen av de utsatte barna viser hvordan de har det gjennom tristhet eller aggresjon, mens andre trekker seg fryktsomt tilbake, eller er ukritisk til hvem de hengir seg til.
- Det finnes et mangfold av smerteuttrykk. Det viktige er at de voksne blir godt kjent med barna, sier Søftedal.
FÅR DIAGNOSE, IKKE HJELP
Hun mener voksne og fagfolk spesielt, har et stort forbedringspotensial når det gjelder å oppdage signaler på at barn ikke har det godt, og å
