Johannes Dyste vet hvor viktig det er med god lagring og ubrutt kuldekjede gjennom lagringsperioden av grønnsaker. Han har drevet med kålrotproduksjon siden 1976 og gjorde sin første, store lagerinvestering i 1984. Systemet var et våtlager som Dyste hadde funnet på en studietur til Canada.
- Men gassen som jeg bruker på kjøleanlegget i dag, er helt foreldet. Jeg har fortsatt lov til å drifte anlegget så lenge det fungerer. Jeg har ikke lov til å etterfylle gassen dersom noe skal lekke ut, forteller Dyste.
Og han er ikke alene. En undersøkelse gjort i forskningsprosjektet Optirot, viser at 25 av de 28 kjølelagrene som var med i prosjektet, vil kunne kreve kostbare investeringer innen ti år, dersom det oppstår en lekkasje på kjølesystemet. Og produsenter må planlegge for utskifting av kjølesystemer.
- Det er grunn til å tro at disse lagrene er representative også for resten av kjølelagrene i grøntnæringa, sier forsker Erlend Indergaard i SINTEF.
Nå henstiller han norske produsenter om å tenke langsiktig når de skal velge kjølemedier til nye kjølelager.
FASER UT NYSALG AV GASSERMed unntak av olje, gass og kull er kjølesystemer faktoren i verden som alene kan påvirke CO2-utslipp mest, ifølge SINTEF-forskeren. Dette handler om at gassene som sirkulerer i kjølemaskinene, ofte har en svært høy CO2-effekt dersom de skulle slippes ut i atmosfæren.
For eksempel vil kjølemaskiner som går på det tradisjone
