Forskerforum
27.11.2023
Med 150 kilo leire hver kan Gunhild Vatns studenter bygge skulpturer som er større enn dem selv.
Byggetorget på Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) er stillere enn de fleste lesesaler. Ti-tolv studenter sitter og står, og de jobber konsentrert med omtrent like mange byggverk. Hender ruller leire til pølser, barbeinte føtter trykker store leirblokker flate, leirete tomler glatter overflater. Alt nesten uten en lyd.
Litt bortenfor snor trappene seg flere etasjer nedover i ovnsrommet. Her er det ikke like stille. En stor ovn durer, nå står den til nedkjøling. Ovnene kan komme opp i 1300 grader og smelte melkebleke glasurer skinnende svarte. Luften i rommet er tørr og varm. Store og små ting står til tørk, langs en vegg står et badekar i leire, på noen hyller tørker glasur-prøver.
Den største ovnen er så stor at rommet er spesialbygget for å gjøre plass til den. Mens de mindre keramikkovnene åpnes med dører, er denne som en stor kasse som senkes ned over byggverkene. Inni den er det plass til tre meter høye skulpturer. I denne største ovnen venter en skulptur. Ikke tre meter høy, men fortsatt så stor at det krever et sett egne tekniske kunnskaper å bygge den.
Det er ikke mange utdanningsinstitusjoner som har så store keramikkovner, forteller professor Gunhild Vatn. Til et internasjonalt prosjekt som handler om å ta vare på keramikk-kunnskap, er derfor videoen BIG, som beskriver hvordan man bygger stort i keramikk, et av KHiOs viktigste bidrag (se faktaboks).
Vatn har alltid jobbet med det tredimensjonale, om enn i mindre format enn det studentene hun underviser nå, gjør, men prinsippene er de samme.
- Én ting er å lære det tekniske, men veldig mye av det det jeg gjør, lærerens oppgave, er å øve studenten i å se og forstå form, sier Gunhild Vatn.
Formale problemstillinger
Studentene i byggetorget går på bachelor i keramikk, og nå får de forme sine første store skulpturer. For Lisa Marie Hovden er det første gang hun jobber realistisk. En CRAFT - Decoding Ceramics q treårig samarbeid mellom UAL University of the Arts London, NOVA Universitet i Lisboa, UMPRUM Academy of Arts, Architecture and Design i Praha, KHiO Kunsthøgskolen i Oslo og Weissensee Kunsthøyskole i Berlin q Resultatet av prosjektet er et nettsted med kart med museer, kunstnere og andre kilder til keramisk kunnskap, og tekst/video som dokumenterer spesialistteknikker og -prosesser underkropp er nesten klar, etter hvert skal den få overkropp og et hode med fløyte i, noe som forvandler det hele til en interaktiv lydinstallasj
Gå til medietLitt bortenfor snor trappene seg flere etasjer nedover i ovnsrommet. Her er det ikke like stille. En stor ovn durer, nå står den til nedkjøling. Ovnene kan komme opp i 1300 grader og smelte melkebleke glasurer skinnende svarte. Luften i rommet er tørr og varm. Store og små ting står til tørk, langs en vegg står et badekar i leire, på noen hyller tørker glasur-prøver.
Den største ovnen er så stor at rommet er spesialbygget for å gjøre plass til den. Mens de mindre keramikkovnene åpnes med dører, er denne som en stor kasse som senkes ned over byggverkene. Inni den er det plass til tre meter høye skulpturer. I denne største ovnen venter en skulptur. Ikke tre meter høy, men fortsatt så stor at det krever et sett egne tekniske kunnskaper å bygge den.
Det er ikke mange utdanningsinstitusjoner som har så store keramikkovner, forteller professor Gunhild Vatn. Til et internasjonalt prosjekt som handler om å ta vare på keramikk-kunnskap, er derfor videoen BIG, som beskriver hvordan man bygger stort i keramikk, et av KHiOs viktigste bidrag (se faktaboks).
Vatn har alltid jobbet med det tredimensjonale, om enn i mindre format enn det studentene hun underviser nå, gjør, men prinsippene er de samme.
- Én ting er å lære det tekniske, men veldig mye av det det jeg gjør, lærerens oppgave, er å øve studenten i å se og forstå form, sier Gunhild Vatn.
Formale problemstillinger
Studentene i byggetorget går på bachelor i keramikk, og nå får de forme sine første store skulpturer. For Lisa Marie Hovden er det første gang hun jobber realistisk. En CRAFT - Decoding Ceramics q treårig samarbeid mellom UAL University of the Arts London, NOVA Universitet i Lisboa, UMPRUM Academy of Arts, Architecture and Design i Praha, KHiO Kunsthøgskolen i Oslo og Weissensee Kunsthøyskole i Berlin q Resultatet av prosjektet er et nettsted med kart med museer, kunstnere og andre kilder til keramisk kunnskap, og tekst/video som dokumenterer spesialistteknikker og -prosesser underkropp er nesten klar, etter hvert skal den få overkropp og et hode med fløyte i, noe som forvandler det hele til en interaktiv lydinstallasj
