På flere steder i landet har folk med sans for gamle bygninger funnet tømmerstokker av furu som har vist seg å være flere hundre år gamle, uten at de har blitt behandlet med noen form for impregneringsmiddel. Den gangen var det ikke noe Drygolin å beise med. Hvordan har disse tømmerstokkene holdt seg så godt så lenge?
Ved nærmere ettersyn, finner vi arr etter skader som treet må ha fått mens det fortsatt levde.
Mye tyder på at våre forfedre systematisk skadet trærne mens de fortsatt vokste i skogen for å produsere mer holdbart tømmer, men hva er det som gjør at dette treverket tåler tidens tann bedre enn alle moderne metoder? I dag har museer og andre som tar vare på vår historiske arv hendene fulle med å unngå at råten får overtaket. Når en stokk skiftes ut i ei av stavkirkene våre, hender det at den må erstattes med en ny etter bare 10-15 år. Treverk i nye bygg påføres som regel beis, maling, olje eller impregnering for å holde fuktighet og råte borte. Kjemikaliene som brukes har ofte miljøutfordringer både ved produksjon og bruk. Hva om vi kunne bruke eldgamle teknikker til �
