- Det er en forferdelig sykdom. I dag finnes det ikke noen behandling som kan gjøre pasientene friske, sier Walter Fischer, som er tidligere nevrokirurg ved Rigshospitalet i København og en av hovedforfatterne bak en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.
Han mener den nye studien gir håp om en fremtidig behandling av glioblastom. Ideen er at et legemiddel skal gjøre celler fra immunforsvaret i stand til å kjenne igjen og bekjempe kreftceller.
- Vi tar ut noen av pasientens egne celler i laboratoriet og lærer immunforsvaret å gå til angrep på kreftcellene. Når vi sender dem inn i pasienten igjen, kan vi se at immuncellene finner veien opp til hjernen, forteller Per Guldberg, som er gruppeleder og forskningsprofessor ved Center for Kræftforskning under danske Kræftens bekjempelse. Han er også en av hovedforskerne bak den nye studien.
Stor skepsis fra andre forskere
Flere andre forskere er imidlertid skeptiske til metoden og mener at forskere og leger ikke bør gi pasienter med glioblastom falske forhåpninger.
De påpeker at andre forskningsresultater - som fortsatt ikke er publiserte - tyder på at behandlingen ikke har noen nevneverdig effekt.
- Vi har testet behandlingen på 15 pasienter, men vi avsluttet forsøket fordi behandlingen ikke hjalp dem. Tvert imot, sier Charlotte Aaquist Haslund, som er overlege ved danske Aalborg Universitetshospital.
- I vårt forsøk virket standardbehandlingen bedre, og derfor kunne vi ikke forsvare å fortsette å gi en eksperimentell behandling, legger hun til.
Forskningsprofessor Per Guldberg og det farmasøytiske selskapet CytoVac i Hørsholm, som står bak den eksperimentelle immunforsvarsbehandlingen, er uenige i denne versjonen av forløpet.
Haslund har presentert forsøket på en konferanse, men hun har fortsatt ikke fått skrevet en vitenskapelig artikkel om resultatene. Det innebærer at de negative forsøksresultatene - i motsetning til forsøket i Nature Communications - fortsatt ikke har gjennomgått fagfellevurdering, som er en slags kvalitetssikring der forskningsresultater blir sjekket og vurdert av andre forskere.
Ikke tegn på bivirkninger
Samtidig påpeker Per Guldberg og de andre forskerne bak studien i Nature Communication at den nye immunforsvarsbehandlingen inntil videre ikke viser tegn til å ha bivirkninger.
Og hos tre av de i alt 25 pasientene med glioblastom som inngår i Nature Communications-studien, kunne forskerne se en bemerkelsesverdig forbedring.
Denne forbedringen så nevrokirurg Walter Fischer med sine egne øyne mens han arbeidet som lege og leder av den kliniske delen av studien ved Rigshospitalets Nevrokirurgiske klinikk.
- Vi fikk pasientene til vårt forsøk når de hadde vært gjennom all annen behandling og var gitt opp - det vil si at kreftsykdommen var veldig fremskreden. Den første pasienten var ekstremt syk. Han hadde en enorm kreftsvulst i hodet, og jeg trodde ikke det var noe å gjøre. Jeg tenkte: «Hvis vi kan hjelpe ham, vil det være et mirakel», forteller Fischer, som i dag arbeider som selvstendig forsker.
- Da jeg møtte den samme pasienten fem uker senere, trodde jeg ikke mine egne øyne. Vi skannet hodet, og svulsten hadde begynt å sk