Mannen så forundret på meg, og jeg kunne ane at han var smått fornærmet. Det er ikke ofte jeg samtaler om tro med tilfeldige folk på flyet, men denne gangen ramlet jeg bare inn i det. Mens vi festet sikkerhetsbeltene hadde jeg stolt proklamert at «Norge er verdens vakreste land», noe mannen avviste blankt. «Det er din subjektive mening», sa han. Jeg tenkte for meg selv: «Vil jeg ha en kjedelig flytur med musikk på øret, eller en minneverdig diskusjon?» Jeg valgte det siste, og blåste ut med påstanden: «Norges suverene skjønnhet er et objektivt faktum».
Slik havnet vi i en lang prat om livets store spørsmål. Tonen var munter, helt til jeg spurte: «Hvis Gud ikke finnes, hvordan kan livene våre ha en grunnleggende mening?»
Det var tydelig at reisepartneren min ikke kjente seg igjen i problemet. Selv om han forlot barnetroen tidlig i tenårene, kunne han fortelle om et rikt og meningsfullt liv som familiefar. Han tren
