Første steg
27.05.2022
Barnehagelærer Monica Lund Osther får spørsmålet da hun forteller barna sine at hun har uhelbredelig kreft. For henne har åpenhet vært helt avgjørende.
Monica var 37 år da hun fikk kreft. Hun var alenemor for to barn på 2 og 4 år. Hun hadde merket en endring i det ene brystet, men følte seg frisk og var sikker på at det ikke var farlig.
- Det tok en halvtime fra jeg dro til legen og følte meg frisk, til jeg kom ut og hadde kreft. Det var surrealistisk, sjokk og kaos. Jeg visste at selv om barna var små, kom de til å føle at stemningen var annerledes. Jeg fortalte dem at jeg var trist fordi jeg hadde en sykdom som het kreft, og at legene var gode til å fikse det, forteller Monica.
BARNA REAGERTE ULIKT
Barna reagerte ulikt. 4-åringen synes det var spennende og spurte om legen skulle skjære i henne, mens 2-åringen lurte på om hun også kunne blir syk av kreft. Monica tok med barna på sykehuset, for å vise at det er et trygt sted der de tar vare på mamma. De hadde også stor nytte av å lese boka om Kjemo-Kasper som får cellegift.
- Den gangen var det med tanke på at jeg skulle bli frisk og fortsette livet. Det ble jeg jo, og som alenemor var det viktig å komme raskt tilbake i jobb og ta hverdagen tilbake, forteller Monica. At moren hennes flyttet inn, var avgjørende i den tøffe tiden med kreftbehandling. To år etter at hun fikk kreft, traff hun Kristian og hans to barn, og livet var fint. Hun h
Gå til mediet- Det tok en halvtime fra jeg dro til legen og følte meg frisk, til jeg kom ut og hadde kreft. Det var surrealistisk, sjokk og kaos. Jeg visste at selv om barna var små, kom de til å føle at stemningen var annerledes. Jeg fortalte dem at jeg var trist fordi jeg hadde en sykdom som het kreft, og at legene var gode til å fikse det, forteller Monica.
BARNA REAGERTE ULIKT
Barna reagerte ulikt. 4-åringen synes det var spennende og spurte om legen skulle skjære i henne, mens 2-åringen lurte på om hun også kunne blir syk av kreft. Monica tok med barna på sykehuset, for å vise at det er et trygt sted der de tar vare på mamma. De hadde også stor nytte av å lese boka om Kjemo-Kasper som får cellegift.
- Den gangen var det med tanke på at jeg skulle bli frisk og fortsette livet. Det ble jeg jo, og som alenemor var det viktig å komme raskt tilbake i jobb og ta hverdagen tilbake, forteller Monica. At moren hennes flyttet inn, var avgjørende i den tøffe tiden med kreftbehandling. To år etter at hun fikk kreft, traff hun Kristian og hans to barn, og livet var fint. Hun h
