Forsker Morten Kjaergaard har ønsket velkommen inn til Center for Kvanteelektronik, der han og nesten 100 fysikere jakter på et teknologisk gjennombrudd som ofte sammenlignes med romkappløpet i 1950-årene:
Utviklingen av kvantedatamaskinen. Eller nærmere bestemt datamaskinens bitte små byggesteiner - kvantebits. Forbedringen av kvantebits er nøkkelen som ifølge eksperter kan endre verden radikalt.
Derfor kappes alle forskere, bedrifter og investorer om å gjøre framskritt her.
Må holdes iskalde
- De er her inne, sier Kjaergaard og peker på kryostaten - eller kjøleskapet - en stor sylinder som henger ned fra en metallkonstruksjon litt over ham.
Systemet holder minus 273,1 grader - 0,05 grader over det absolutte nullpunktet, samme temperatur som i det ytre rom. Hvis ikke kvantebits holdes iskalde, tar de skade og da regner de feil.
- Kvantebits er egentlig ikke vanskelige å lage. Vi kan lett skaffe oss 100 kvantebits. Trikset er å unngå at de blir påvirket av omgivelsene, men likevel er mulig å jobbe med, forklarer Kjaergaard, som har bygget datamaskiner siden han var en liten gutt.
(Foto: Frederik Guy Hoff Sonne)
Kontorlandskap med ekstra utstyr
I tillegg til de sju tunge kryostatene, som avgir en metallisk, pumpende lyd, ser alt ganske «normalt» ut i det avlange rommet som Kjaergaard forsøker å revolusjonere verden i.
Forskningslaboratoriet er mest av alt et åpent kontorlandskap med hyper-avansert fysikkteknologi: kasseformede måleinstrumenter med bølgende grafer, uendelig mange ledninger som snor seg inn og ut av stålhyller som går helt opp til taket.
Kvantebits er fysikk i en utrolig liten skala. En kvantebit skapes av en kvantefysisk nanopartikkel - som et elektron, et foton eller et atom - som altså kan utnyttes til å lagre informasjon.
Partiklene kapsles inn i litt større - men fortsatt veldig, veldig små - strukturer: en mikrochip som er en tiendedel av bredden til et hårstrå. Dermed kan partiklene holdes under kontroll og brukes som bits.
Spørsmålet er hvilken partikkel som er best egnet til det formålet. Akkurat nå er det rundt åtte kandidater, mener Kjaergaard.
Flere av dem forskes det på ved Niels Bohr Institutet.
Føler en forpliktelse
I en kjeller et steinkast unna går professor og kvantefysiker Peter Lodahl og tumler med de samme problemene.
Han arbe
