Forskerforum
06.02.2017
Få forskere har en mer ugjestmild offentlig rolle enn klimaforskerne. Hvordan takler de den sterke vinden fra høyre for tida?
Da Donald Trump vant valget i USA, gikk en sjokkbølge gjennom klimaforskermiljøet. «Den frie verdens leder» ville snart være den samme mannen som hadde uttalt at klimaendringene er en kinesisk konspirasjon, og annonsert at han ville melde USA ut av den ferske «Paris-avtalen» om internasjonale klimamål. Klimaforsker Steffen Kallbekken1 uttalte at det var «den mest negative enkelthendelsen som kunne skje for klimapolitikken». Men er Trump del av en tendens, eller er han et avvik? Vi besøker Kallbekken på CICERO for å høre hvordan stemningen er blant klimaforskerne nå på nyåret, og hvordan de betrakter sin egen rolle.
- Jeg står fortsatt fast ved det utsagnet om Trump. Hvis et stort og mektig land trekker seg fra Paris-avtalen, vil det klart undergrave den tilliten avtalen prøver å skape mellom landene, og den tilliten er det viktigste ved avtalen, siden den er utformet som et politisk rammeverk som ikke i seg selv garanterer handling. I tillegg har USA i de senere årene spilt en aktiv rolle overfor land som Saudi-Arabia og India for å få dem til å godta mer ambisiøse mål enn de ellers ville gjort. Da er det svært negativt om de går bort fra den pådriverrollen. Nå tar jeg forbehold om at vi ikke vet eksakt hva Trump vil gjøre, men han har gjort noen utnevnelser i sentrale stillinger, blant annet i klima og energi-myndighetene i USA, der klimaskeptikere nå får viktige posisjoner. Jeg vil si at stemningen er «negativt avventende».
- Hva med de kommende valgene i Tyskland og Frankrike, er de også illevarslende for internasjonal klimapolitikk, hvis høyrepopulister som AFD 2 og Marine le Pen vinner fram?
- Det er ingen automatikk i at populisme fører med seg klimafornektelse, men mange populistiske bevegelser er skeptiske til eliter, og forskere og klimaforskere blir helt klart oppfattet som en del av eliten. Eller de «venstreradikale intellektuelle», som de ofte kalles.
- Ja, mens seismologer og partikkelfysikere betraktes som nøytrale fagfolk, har klimaforskere fått en aura i offentligheten som parter i en konflikt. Hvorfor er det sånn?
- Jeg tror klimaforskning av natur lettere blir politisert, fordi klimaproblemet griper inn i alle samfunnsområder - transport, olje og energiproduksjon, landbruk - på en grunnleggende måte. Du må ta standpunkt til virkemidler som gir tap for noen grupper og gevinst for andre. Da blir debatten polarisert.
- Og så er klimaendringer en mindre tydelig fare enn for eksempel vulkanutbrudd?
- Ja, og det er mye vanskeligere for folk å selv identifisere om vi har rett eller tar feil. Hvis en forsker sier at det to år senere kommer et vulkanutbrudd, vet vi to år senere om det kom utbrudd eller ikke. Vi klimaforskere sier at det kommer til å
Gå til mediet- Jeg står fortsatt fast ved det utsagnet om Trump. Hvis et stort og mektig land trekker seg fra Paris-avtalen, vil det klart undergrave den tilliten avtalen prøver å skape mellom landene, og den tilliten er det viktigste ved avtalen, siden den er utformet som et politisk rammeverk som ikke i seg selv garanterer handling. I tillegg har USA i de senere årene spilt en aktiv rolle overfor land som Saudi-Arabia og India for å få dem til å godta mer ambisiøse mål enn de ellers ville gjort. Da er det svært negativt om de går bort fra den pådriverrollen. Nå tar jeg forbehold om at vi ikke vet eksakt hva Trump vil gjøre, men han har gjort noen utnevnelser i sentrale stillinger, blant annet i klima og energi-myndighetene i USA, der klimaskeptikere nå får viktige posisjoner. Jeg vil si at stemningen er «negativt avventende».
- Hva med de kommende valgene i Tyskland og Frankrike, er de også illevarslende for internasjonal klimapolitikk, hvis høyrepopulister som AFD 2 og Marine le Pen vinner fram?
- Det er ingen automatikk i at populisme fører med seg klimafornektelse, men mange populistiske bevegelser er skeptiske til eliter, og forskere og klimaforskere blir helt klart oppfattet som en del av eliten. Eller de «venstreradikale intellektuelle», som de ofte kalles.
- Ja, mens seismologer og partikkelfysikere betraktes som nøytrale fagfolk, har klimaforskere fått en aura i offentligheten som parter i en konflikt. Hvorfor er det sånn?
- Jeg tror klimaforskning av natur lettere blir politisert, fordi klimaproblemet griper inn i alle samfunnsområder - transport, olje og energiproduksjon, landbruk - på en grunnleggende måte. Du må ta standpunkt til virkemidler som gir tap for noen grupper og gevinst for andre. Da blir debatten polarisert.
- Og så er klimaendringer en mindre tydelig fare enn for eksempel vulkanutbrudd?
- Ja, og det er mye vanskeligere for folk å selv identifisere om vi har rett eller tar feil. Hvis en forsker sier at det to år senere kommer et vulkanutbrudd, vet vi to år senere om det kom utbrudd eller ikke. Vi klimaforskere sier at det kommer til å
