Jorda blir delvis lagt på berggrunn på Steinberghaugen, og delvis ned mot Drammenselva. På Steinberghaugen har det vært noe beite, men ikke nok jord til at det kunne dyrkes.
Avlingsåret 1983 var et dårlig kornår i kommunen, men allerede i 1984 gir det nye jordet på Steinberghaugen avling på samme nivå som tilsvarende jord i området.
- Det var litt forskjellig, nede ved elva var avlingen miserabel de første to-tre åra. På Steinberghaugen steg det jevnt og pent opp gjennom åra. Det var vel cirka 500 kilo på målet. Vi kunne se når vi treska at det ikke var noen forskjell på avlingsmengdene, sier Nils Steenberg i dag.
Godt avlingsnivå
Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har vært på jordene og har undersøkt jordsmonnet.
- Det som er gjort riktig her er at de har tatt vare på matjordlaget. Det er lagt tilbake matjordlag som har samme egenskap som jorda rundt. Da vi gjorde undersøkelser, fant vi ingen forskjeller i egenskaper i matjordlaget mellom jorda som har blitt dyrket lenge naturlig og det som er flyttet, sier Trond Knapp Haraldsen, seniorforsker ved Nibio.
- Ofte når vi hører om jordflytting handler det om dårligere avlingsnivå
