Norsk Landbruk
20.06.2024
SURNADAL: Faste målinger for ketonlegemer i blodet og behandling mot skjult ketose, har hatt stor effekt i samdrifta på Nordmøre. Rask og billig innsats for mer melk og friskere kyr, mener samarbeidspartnerne Arthur og Lars.
I den lille bygda Bæverfjord i Surnadal kommune, helt opp mot grensa til Trøndelag, produserer svigerfar Lars Bæverfjord jr. og svigersønn Arthur Bæverfjord Snekvik melk i et stort løsdriftsfjøs fra 2008. Med ei kvote som stanger i det gamle kvotetaket - 900 tonn - er de i gang med en gradvis overgang fra NRF til holstein, for å øke produksjonen og fylle opp kvota.
BRUKER MER ENERGI ENN DE FÅR I SEG
De siste tre åra har de driftige melkebøndene målt nivåene av ketonlegemer i blodet på kyrne, for å holde oversikt over hvordan det står til med energibalansen etter kalving. Ideen fikk Lars da han var på foredrag på Skjetlein videregående skole og lærte at det ikke er helt uvanlig at særlig høytytende melkekyr, kan ha en mild form for ketose, gjerne uten symptomer, etter kalving.
En slik skjult ketose oppstår fordi kyrne ikke klarer å ta opp nok energi fra fôrrasjonen, i forhold til det de bruker når melkeytelsen øker tidlig i laktasjonen. For å kompensere for denne negative energibalansen, begynner kua å bryte ned fettreserver, som omdannes til ketonlegemer i leveren. Dette fungerer som en alternativ energikilde, når det ikke er nok tilgjengelig energi fra fôret.
Hvis energiubalansen er stor nok, og innholdet av ketonlegemer i blodet blir for høyt, vil kua etter hvert utvikle sykdom. Dette kan vise seg ved at hun begynner å vrake fôret, og at melkeytelsen går ned. Da har ketosen blitt klinisk, og kua må behandles av veterinær for å bli frisk.
For kyr som har en skjult ketose, og som ikke nødvendigvis blir synlig syke, har tilstanden likevel negative konsekvenser for kua og produksjonen.
- Skjult ketose kan ofte vises som et dropp i laktasjonskurven, et sted mellom dag 60 og 80, forteller veterinær Torunn Rognskog, som følger opp besetninga til de to melkeprodusentene.
- Dessuten kan kyr so
Gå til medietBRUKER MER ENERGI ENN DE FÅR I SEG
De siste tre åra har de driftige melkebøndene målt nivåene av ketonlegemer i blodet på kyrne, for å holde oversikt over hvordan det står til med energibalansen etter kalving. Ideen fikk Lars da han var på foredrag på Skjetlein videregående skole og lærte at det ikke er helt uvanlig at særlig høytytende melkekyr, kan ha en mild form for ketose, gjerne uten symptomer, etter kalving.
En slik skjult ketose oppstår fordi kyrne ikke klarer å ta opp nok energi fra fôrrasjonen, i forhold til det de bruker når melkeytelsen øker tidlig i laktasjonen. For å kompensere for denne negative energibalansen, begynner kua å bryte ned fettreserver, som omdannes til ketonlegemer i leveren. Dette fungerer som en alternativ energikilde, når det ikke er nok tilgjengelig energi fra fôret.
Hvis energiubalansen er stor nok, og innholdet av ketonlegemer i blodet blir for høyt, vil kua etter hvert utvikle sykdom. Dette kan vise seg ved at hun begynner å vrake fôret, og at melkeytelsen går ned. Da har ketosen blitt klinisk, og kua må behandles av veterinær for å bli frisk.
For kyr som har en skjult ketose, og som ikke nødvendigvis blir synlig syke, har tilstanden likevel negative konsekvenser for kua og produksjonen.
- Skjult ketose kan ofte vises som et dropp i laktasjonskurven, et sted mellom dag 60 og 80, forteller veterinær Torunn Rognskog, som følger opp besetninga til de to melkeprodusentene.
- Dessuten kan kyr so
