Dette for det første fordi kompetansekrav til en masterutdanning gjør at utdanningen blant annet må ha flere med doktorgrad og flere professorer.
Utdanningen har også mer praksis, som koster penger for universitetene og høyskolene.
Det femte studieåret gir også flere studenter, som innebærer økte arealbehov og driftskostnader.
I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår riktignok regjeringen å øke bevilgningene til institusjonene med 89,1 millioner kroner.
Men dette er lite i forhold til hva sektoren selv har bedt om. Universitets- og høyskolerådet (UHR) har en egen enhet for lærerutdanning. De har spilt inn til regjeringen at det trengs 1,1 milliarder for å fullfinansiere lærerutdanningen.
- Dette er ingen fullfinasiering. Det er en stor skuffelse, egentlig, sier leder Asle Holthe I UHR-Lærerutdanning.
De ønsker også å endre finansieringskategorien for studieplasser innenfor lærerutdanningen, slik at studieplassene utløser mer penger fra staten.
Siden de nye studentene først starter høsten 2021, vil antakelig helårseffekten av regjeringens forslag til økning være det dobbelte av 89,1 millioner.
Rektor Curt Rice ved Oslomet, som har en av Norges største lærerutdanninger, kommenterer:
- Dette er ikke en fullfinansiering. Det betyr at det fortsatt er en jobb å gjøre når budsjettet skal behandles i Stortinget, sier han.
- Hvilke konsekvenser kan det få at lærermasteren ikke er fullfinansiert?
- Det er lærermangel i Norge, og lærermangelen vil bare vokse. Sånn sett tør jeg nesten ikke spekulere på konsekvensene av dette. Jeg forutsetter at Stortinget ser helheten i dette, sier Rice.
Image-text:
Rektor Curt Rice er ikke fornøyd med regjeringens bevilgninger til grunnskolelærerutdanningene. Arkivfoto: Aksel Kjær Vidnes
