Fagpressenytt

Vi får være med han som trolig er landets eldste tømmerkjører på en tur for å hente sagtømmer av furu til saga i nærheten. I mars fyller han åtti år, og verken han eller doktoren er i tvil. Det er arbe som holder han gående. I 2000 skiftet han en hjerteklaff og i 2020 fjernet han en syste på nyra. Da gikk det to uker før han kjørte igjen. For noen år siden fikset han hjertet. Da spurte legen om han ikke heller ville ha pensjon.
- Det finnes nok av folk som ikke vil gjøre noe, svarte han, og fortsatte kjøringa.
La oss slå det fast med en gang; han tar alle tester og prøver hvert år, og kjører sikkert og lovlig. Med 24 meters lengde og opptil 60 tonns totalvekt, kan man ikke ta sjanser.

HJELPEMANN
I 1957 gikk han ut av folkeskolen og takket høflig for seg. Ikke mer skole på den lysluggede gutten fra bureisingsbruket Birkelimoen ved Vang i Innlandet. Naboen drev med gris og lastebiler. De kjørte mye lutet halm til kufôr i området.
Berg fikk jobb som hjelpemann på tømmerbilen til svogeren Sigurd Sørensen.
- Vi lesset på ved hjelp av to vaiere ved lunnen. Så heiste vi inntil 20 stokker opp på bilen ved å skli dem på to stokker som var satt skrått opp på bilens staker. Det var ofte tunge lass, særlig når vi kjørte ferskt furutømmer til sagbrukene, forteller han. De begynte ved fem tiden på morgenen, og holdt på til «godt og vel kvelds». Vinsjen med de to vaierne gjorde at de måtte være to personer, eller to mann, for det var ingen damer i næringen på den tiden.
Jo fullere lass, jo brattere stokker å skli tømmeret på.
- På begynnelsen av 1960-tallet kjøpte vi som første firma i distriktet en toakslet henger. Da fikk vi med dobbelt så mye tømmer. Med 30 kubikkmeter var hengeren en liten revolusjon. Vi hadde dobbelt sett vaiere, slik at vi kunne trekke tømmeret opp på hengeren også. Det tok en halv time å lesse, husker Otto. Han legger til at hjelpemannen måtte arbeide under den hengend