SKOG
14.09.2016
Er du skogeier på Østlandet, er det stor sjanse for at frøene til skogplantene dine kommer fra en frøplantasje, og at «mor» og «far» er nøye utvalgt for å sikre best mulig vekst og kvalitet. Nå kan nye metoder tas i bruk for å sikre de beste foreldrene til skogplantene.
Ien li i Sigdal går Ragnar Johnskås, avdelingsingeniør på Skogfrøverket, i ring rundt et pent, rettstammet grantre. Han er ikke alene. Sammen med ham går en gjeng andre karer og kikker opp langs stammen og vurderer treet, som har fått merkelapp med nummer 10 på, med stor fagkunnskap.
- Fint tre, dette her, mener Kittil Dyrud, pensjonert skogskolebestyrer fra Telemark. - Tynn kvist og jevne kvistkranser, og god vekst attpå.
Sammen med to andre karer med lang fartstid fra planteforedlingsarbeid, Gunnar Haug og Erik Lien, bidrar han til å gi den lille forsamlingen i skogen faglig tyngde. Med på turen er også Thomas Solvin, som tar doktorgrad på foredling av gran, og Gwidon Tyczynski og Arjan Besemer, som jobber med frøavl på Skogfrøverket.
- I dag er vi ute for å vurdere om det er noen potensielle avlstrær i dette bestandet som ble plantet midt på 80-tallet, forteller Johnskås.
FRØENE TIL TRÆRNE I BESTANDET, som i dag er 15-20 m høye, kom fra Hallen frøplantasje i Telemark. Materialet i frøplantasjen ble plukket ut blant fine trær i eldre naturskog på Østlandet til å danne en såkalt 1. generasjons frøplantasje. I slike plantasjer blir kvister fra de utvalgte trærne podet på grunnstammer. Etter noen år begynner de å produsere frø som så brukes i skogplanteskolene.
Hvis trærne i bestandet i Sigdal oppfører seg som gjennomsnittet av materialet fra 1. generasjons frøplantasjer, vokser de omtrent ti prosent bedre enn trær som har opphav fra frø plukket i vanlige bestand. I tillegg vil de være rettere, og ha jevnere greinkranser og tynnere kvist.
Men i dag er oppgaven å plukke ut trær som kan egne seg til videre foredling i nye frøplantasjer. Og kanskje vil tre nummer 10 bli funnet verdig til å bli stammor til noen tusen grantrær i framtidens østlandsskoger.
- Men før vi gjør det må vi finne ut hvem som er mor og far til de potensielle utvalgte trærne, sier Johnskås. - Det kan vi nå gjøre på nye måter, ved å benytte DNA-analyser. Da unngår vi å
Gå til mediet- Fint tre, dette her, mener Kittil Dyrud, pensjonert skogskolebestyrer fra Telemark. - Tynn kvist og jevne kvistkranser, og god vekst attpå.
Sammen med to andre karer med lang fartstid fra planteforedlingsarbeid, Gunnar Haug og Erik Lien, bidrar han til å gi den lille forsamlingen i skogen faglig tyngde. Med på turen er også Thomas Solvin, som tar doktorgrad på foredling av gran, og Gwidon Tyczynski og Arjan Besemer, som jobber med frøavl på Skogfrøverket.
- I dag er vi ute for å vurdere om det er noen potensielle avlstrær i dette bestandet som ble plantet midt på 80-tallet, forteller Johnskås.
FRØENE TIL TRÆRNE I BESTANDET, som i dag er 15-20 m høye, kom fra Hallen frøplantasje i Telemark. Materialet i frøplantasjen ble plukket ut blant fine trær i eldre naturskog på Østlandet til å danne en såkalt 1. generasjons frøplantasje. I slike plantasjer blir kvister fra de utvalgte trærne podet på grunnstammer. Etter noen år begynner de å produsere frø som så brukes i skogplanteskolene.
Hvis trærne i bestandet i Sigdal oppfører seg som gjennomsnittet av materialet fra 1. generasjons frøplantasjer, vokser de omtrent ti prosent bedre enn trær som har opphav fra frø plukket i vanlige bestand. I tillegg vil de være rettere, og ha jevnere greinkranser og tynnere kvist.
Men i dag er oppgaven å plukke ut trær som kan egne seg til videre foredling i nye frøplantasjer. Og kanskje vil tre nummer 10 bli funnet verdig til å bli stammor til noen tusen grantrær i framtidens østlandsskoger.
- Men før vi gjør det må vi finne ut hvem som er mor og far til de potensielle utvalgte trærne, sier Johnskås. - Det kan vi nå gjøre på nye måter, ved å benytte DNA-analyser. Da unngår vi å
