Skrevet av Snorre Hjartnes, fysioterapeut og NFF-medlem.
Nina-Margrethe Theodorsen skriver i sitt svar på mitt innlegg at hun har endret mening og nå er mot en boikott (1).
Hun mener en boikott er å aktivt ta et valg om ikke å delta eller påvirke og at det er et dårlig virkemiddel for å påvirke. Hun oppfordrer heller til dialog, kunnskapsutveksling og vennskap. Dette høres stort og flott ut - men jeg savner en konkret plan på hvordan det skal foregå og hvordan en ønsker å komme i posisjon. For å trekke nok en parallell til fotballen - se hvordan det går med de politiske markeringene i fotball VM (2). Hvordan ønsker en å bruke dialog, kunnskapsutveksling og vennskap for å bedre situasjonen, annet å bruke det som store, flotte ord?
Hva med andre land?
Vi er helt enig i at det vanskelig å sette en grense på hva som er akseptabelt av et arrangørland. Å trekke frem ukult
