I en ny doktoravhandling tar kjønnsforsker Gilda Seddighi for seg offentlige uttrykk for sorg på sosiale medier i Iran etter opprørene i 2009, og ser på hvordan disse gjenspeiler normer for kjønn og seksualitet.
Hun har særlig analysert tre iranske Facebook-sider som er dedikert til iranere som er døde eller fengslet. Disse drøfter hun i lys av begrepet «sørgbare liv» - hvilke liv som er verdt å sørge over - og hva som kan regnes som politiske handlinger.
- I 2008 dro jeg til Iran for å gjøre samle inn informasjon om den iranske kvinnebevegelsen til masteroppgaven min. Jeg var interessert i hvordan kjønnslikestilling ble forstått i Iran innad i kvinnepolitiske nettverk, sier hun.
Nettverkbasert kvinnebevegelse
Ifølge Seddighi er den iranske kvinnebevegelsen i dag nettverksbasert. Og den skiller seg fra tidligere kvinnebevegelser nettopp ved at den bygger nettverk til andre bevegelser, prøver å inkludere dem i sine aktiviteter og være en plattform for alle.
Gilda Seddighi trekker inn normer for kjønn og seksualitet i sin analyse av uttrykk for sorg på sosiale medier. Foto: UiB
- Mange unge menn fra studentbevegelsen er for eksempel aktive i disse nettverkene.
I 2009, rett etter at Seddighi hadde levert masteroppgaven sin, brøt de massive demonstrasjonene etter presidentvalget ut, i protest mot rykter om valgfusk og med krav om demokratiske reformer. Opprøret ble etter hvert kjent som den iranske «grønne bevegelsen».
Seddighi var interessert i hvordan opprøret kom til å påvirke kvinnebevegelsen
- Man diskuterte hvorvidt kvinnebevegelsen burde ta del i opprøret eller ikke, forteller hun.
- Kvinneorganisasjonene deltok ikke i revolusjonen i 1979, og noen mente at de ikke hadde jobbet aktivt nok for å utfordre forståelser av kjønn under revolusjonen. Mye framgang for kvinner gikk tapt etter 1979: Før revolusjonen hadde Iran for eksempel mange kvinnevennlige lover som nå ble endret. Noen mente at dette delvis skyldtes at feminister ikke hadde tatt del i opprøret.
I 2009 var imidlertid mange kvinnelige aktivister med i demonstrasjonene.
- En veldig vikt
