I august lanserte tankesmien Agenda «Ti bud for bedre integrering», men forslaget om et nikab-forbud skapte slik ståhei i media at det skygget for de andre integreringsforslagene. I Bergen viser det seg at bruk av musikk, sang og dans fungerer godt som integreringsmetode.
Da tankesmien Agenda i august presenterte sine «10 bud for bedre integrering», fikk forslaget om å regulere muslimske jenters klesbruk størst oppmerksomhet i media.
De hardeste frontene skapte forslaget om at «skoleledere skal arbeide systematisk for at barn ikke bruker hijab», samt at nikab og burka ikke skal tillates i skolen.
Rektorer og lærere Utdanning har vært i kontakt med, har imidlertid aldri sett heldekkende ansiktsplagg i grunnskolen.
Egen integreringsmetode
I Bergen finnes en stiftelse som har arbeidet med innvandrere og flyktninger i 12 år.
- I «Fargespill» spør vi barna og ungdommene hva de har med seg, ikke hva de mangler, sier musiker og grunnlegger Ole Hamre.
Sammen med kona, Sissel Saue, har Hamre skapt sin egen integreringsmetode. Nå er metoden på vei inn i kommuner over hele Norge.
- Har dere regler for bruk av hijab, nikab og burka?
- Nei, vi har ingen klesregler. Våre regler handler mer om å ta hensyn til hverandre i et fellesskap. Vi har jenter med hijab, men vi har aldri sett barn med heldekkende ansiktsplagg, sier Hamre.
Samler sanger og sprer dem
- Til grunn for alt vi gjør, ligger en overbevisning om at vi kan møtes som likeverdige mennesker, selv om vi kommer fra forskjellige kulturer, sier Hamre når Utdanning møter ham i Oslo i september, der han innleder på «Musikklærernes dag».
For to år siden fikk «Fargespill» sitt eget hus i Bergen sentrum. Her øves det på sang, dans og musikk året rundt. De første ti årene var det øving i skoletiden. Alle nyankomne flyktninger og asylsøkere på mottaksskolen, Nygård skole, deltok. Noen av deltakerne har vært med i mange år, andre er ferske. Med på forestillingene er nå rundt 100 barn og unge fra 35 land, inkludert Norge.
Da Utdanning besøker «Fargespill»-huset, møter Ole Hamre og Sissel Saue en gruppe nyankomne innvandrere og flyktninger fra Møhlenpris skole i Bergen for første gang.
Frivillig deltakelse
De siste to årene har deltakelse i «Fargespill» vært frivillig. Øving skjer når elevene er på skolefritidsordningen.
- Noen lærere var negative til bruk av skoletiden. Nå er det skepsis til at ikke alle er med, sier Saue.
Barna denne dagen kommer fra Syria, Somalia, Cuba, Bosnia og Canada.
Saue og Hamre åpner med en samtale der barna, som sitter i en ring, forteller litt om seg selv. Så synger Saue et stev for dem; «Ola, Ola, kua di er dau». Barna lærer seg noen norske sanger samtidig som de beveger føttene ut og inn av ringen og klapper rytmen.
Saue spør om barna husker noen sanger fra hjemlandet, for eksempel en vuggesang. Til å begynne med er barna forsiktige, men så husker en jente en sang på morsmålet. Hun synger for de andre på bosnisk. Hamre lytter og trommer til sangen. Litt etter litt husker barna sanger fra sitt hjemland. Noen kan ulike klappeleker. Barna som åpnet med å se sjenert ned i fanget, har i løpet av timen fått blikkontakt med både Hamre, Saue og de andre barna. Nå deltar alle aktivt i sang og dans.
Når Saue synger «Lille Petter edderkopp», ser jenta fra Cuba opp: - Den kan jeg på spansk.
Ikke et hjelpetiltak
Sissel Saue er utdannet barnehagelærer og i dag kunstnerisk leder for «Fargespill» på heltid. I tillegg har huset fem andre ansatte. I mai 2016 ble «Fargespill» en egen post på statsbudsjettet, med to millioner kroner.
- Vi driver ikke et hjelpetiltak. «Fargespill» er et kunstnerisk prosjekt, sier Saue. «Fargespill» setter nå
