AddToAny

Ingeniørenes hemmelige superhelter

Ingeniørenes hemmelige superhelter
De er norske, de er internasjonale superstjerner, de er ingeniører - og stort sett ukjente i hjemlandet. Hvorfor? Arnfinn Christensen Journalist Til stede: To mennesker, en journalist - og en fantasifigur.
De virkelige menneskene er Steinar Sørlie og Jan Johnsrud, henholdsvis generalsekretær og kommunikasjonsdirektør i NITO, ingeniørenes fagorganisasjon.

Journalisten er meg. Og fantasifiguren? Det er tegneseriehelten ingeniør Knut Berg.

Les intervjuet med Torbjørn Røe Isaksen: Hvor er du, ingeniør Knut Berg?

Knut Bergs dalende bane

Knut Berg var populær i årene etter krigen, da landet skulle bygges. Nå dukker han bare opp for å redde verden før jul.

Hvis Knut Berg kunne hoppet ut av bilderutene i de nygamle juleheftene fra Fonna Forlag, hadde han falt stygt. Ingeniøren er ikke lenger superhelt i 2017. Landet er bygget.

For en nedtur! Hva skulle han gjort for å bli stor igjen? Kanskje kan han få en opptur her i oppe i kontoret til lederen av ingeniørenes fagorganisasjon?

Ingeniør Knut Berg var en norsk tegneseriefigur, på trykk i Nynorsk Vekeblad fra 1941, tegnet av Jostein Øvrelid og fortalt av Hallvard Sandnes. Knut Berg var en av flere ingeniørhelter i tegneserier og science-fictionlitteratur på 1940- og 50-tallet. I denne perioden ble samfunnet bygget med teknologi, teknologi som formet vår velstandsverden. Ingeniøren er ikke lenger en superhelt. Knut Berg har fått en nedtur, men vi er ikke ferdige med å bygge samfunnet. Vi må bygge det om for et grønt skifte. Hvor er ingeniør Knut Berg, realfagshelten og teknologihelten nå når vi trenger ham? Har han havarert på feil klode? (Gjengitt med tillatelse fra Fonna Forlag)

Ingeniør bak leppestiften

Steinar Sørlie, finnes det fortsatt superhelter av Knut Bergs kaliber ute blant NITOs over 83 000 medlemmer?

Ingeniøren er kanskje ikke superhelt i dag, men han er i hvert fall hverdagshelt. Jeg var tidligere rådmann i Lillehammer kommune, og det slo meg den gangen - og slår meg fortsatt - at uten ingeniøren stopper Norge.

Men superhelten, da?

For meg er det viktigere at befolkningen skjønner betydningen av at når du skrur på vannet, så har det vært en ingeniør bak. Er asfalteringen gjort, så står det også en ingeniør bak. Når du tar på deg en leppestift, så er det søren meg en ingeniør som står bak den leppestiften også. Så jeg tenker at denne ingeniørrollen passer det norske samfunnet best.

Vi trenger rett og slett ikke Knut Berg?

Jeg er nok litt der, ja - men jeg vet ikke hva du tenker, Jan?

Ikke noe tull med ingeniører

Steinar Sørlie (t.v.) og Jan Johnsrud. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Jan: Vi ønsker oss vel en helt? Vi sier ikke nei takk til en helt? De skal jo rekrutteres, ingeniørene også.

Ja, idrettsstjernene rekrutterer jo til masseidretten. Knut Berg kunne vært stjernen til ingeniørene.

Steinar: Jo

Jan: Men jeg ville heller ha den der løfte-i-flokk-ingeniøren enn én helt.

Heller hverdagshelten enn superhelten Knut Berg, for å sette det på spissen?

Steinar: Ja, hvis jeg måtte velge, så. Jeg merker det jo på våre folk når vi samler dem her, at det som er typisk for ingeniører - det er grundighet, det er ordentlighet.

De tar vare på tinga sine, de har nesten ingen forsikringssaker, de er systematiske, det er ikke noe tull med dem, det er ikke noen ovenfra og ned-holdninger, de er - ja, de er jordnære.

De er ryggraden?

Les mer

Flere saker fra forskning.no

DEBATT: Miljøgifter i fisk, melk og kjøtt er mye farligere enn e-stoffer.
forskning.no 30.09.2022
PODCAST: Er vi født til å klappe? Hva er forskjellen på en tekstbok og en lydbok, og hvordan kan bare en liten mutasjon gjøre oss så mye smartere enn neandertalerne?
forskning.no 30.09.2022
Fem år, 400 forskere og titusenvis av artikler. Et enormt arbeid ligger bak når nye, nasjonale kostråd blir til. Professor Rune Blomhoff er leder for det hele.
forskning.no 30.09.2022
SPØR EN FORSKER: De kan være fargestrålende og ha utrolige former. Teger er insekter som lever et diskré liv, men som kan være en fryd for øyet.
forskning.no 30.09.2022
Både menn og kvinner med lungekreft lever lenger enn før, men det er store forskjeller mellom ulike deler av landet.
forskning.no 30.09.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt