Tidsskrift for norsk psykologforening
06.11.2018
Masterutdanningen ved ELTE er ikke likestilt med den norske profesjonsutdanningen, og dette gjelder både innholdet i utdanningen, og yrkesmuligheter og rettigheter etter endt utdanning, skriver norske helsemyndigheter i sitt svar til ESA.
I SOMMER INNLEDET EDTA Surveillance Authority (ESA) en formell sak mot Norge grunnet deres manglende autorisering av psykologistudentene fra ELTE, noe ESA mener kan utgjøre et brudd på EØS-avtalen. Ved utgangen av september kom Helse- og omsorgsdepartementets svar til ESA. Her konkluderer norske myndigheter med at de har sitt på det tørre når de avviser å autorisere ELTE-studentene. De ber derfor ESA lukke klagesaken, også fordi norske myndigheter nylig har gitt akkurat disse kandidatene tilbud om ekstraordinære, kompenserende tiltak som kan lede til autorisasjon. Samtidig melder sentrale aktører i Norge, som et samlet psykologfaglig miljø ved Psykologisk institutt i Oslo, at de ikke stiller seg bak dette opplæringsprogrammet som snart igangsettes.
Departementets svar er omfattende, og det som følger, gjengir noen av hovedlinjene i brevet, men dekker verken alle nyanser eller fortolkninger. Implikasjonene av sakskomplekset for norske helseprofesjoner vil vi kanskje først se følgene av i månedene og årene som kommer.
1 2
IKKE SAMME YRKE
Et sentralt punkt i ESAs klage knytter seg til EØS-avtalens krav om fri flyt av varer, tjenester, mennesker og kapital. Ikke minst handler klagen om at man har rett til å ta med seg sitt yrke - psykologprofesjonen i dette tilfelle - hvis man beveger seg over landegrenser innenfor EØS-området. Et sentralt spørsmål er derfor om ELTE-studentenes masterutdanning leder til det samme yrket som det vi i Norge kaller psykolog.
Dette er ikke tilfelle, skriver norske myndigheter: ELTE-studiet er en masterutdanning i psykologi, om enn med klinisk orienterte fag. Etter endt utdanning kan man rett nok benytte den generelle psykologtittelen «okleves pszichólogus» i Ungarn, men denne psykologtittelen er ikke en kategori i det ungarske helsepersonellregisteret, og gir dermed heller ikke rett til å virke som helsepersonell. Derimot er tittelen «klinikai szakpszichólogus» - klinisk psykolog - en profesjonstittel som trolig kan sammenlignes med den norske psykologtittelen.
Gå til medietDepartementets svar er omfattende, og det som følger, gjengir noen av hovedlinjene i brevet, men dekker verken alle nyanser eller fortolkninger. Implikasjonene av sakskomplekset for norske helseprofesjoner vil vi kanskje først se følgene av i månedene og årene som kommer.
1 2
IKKE SAMME YRKE
Et sentralt punkt i ESAs klage knytter seg til EØS-avtalens krav om fri flyt av varer, tjenester, mennesker og kapital. Ikke minst handler klagen om at man har rett til å ta med seg sitt yrke - psykologprofesjonen i dette tilfelle - hvis man beveger seg over landegrenser innenfor EØS-området. Et sentralt spørsmål er derfor om ELTE-studentenes masterutdanning leder til det samme yrket som det vi i Norge kaller psykolog.
Dette er ikke tilfelle, skriver norske myndigheter: ELTE-studiet er en masterutdanning i psykologi, om enn med klinisk orienterte fag. Etter endt utdanning kan man rett nok benytte den generelle psykologtittelen «okleves pszichólogus» i Ungarn, men denne psykologtittelen er ikke en kategori i det ungarske helsepersonellregisteret, og gir dermed heller ikke rett til å virke som helsepersonell. Derimot er tittelen «klinikai szakpszichólogus» - klinisk psykolog - en profesjonstittel som trolig kan sammenlignes med den norske psykologtittelen.
