Arkitektnytt
17.12.2021
Planten «arkitektens trøst» er svært god til å skjule mindre vellykket arkitektur. Likevel er den ikke å anbefale for den neste grønne fasade.
Klatre kan den og fort vokser den, planten som på norsk har fått tilnavnet «arkitektens trøst», men som egentlig heter klatreslirekne (Fallopia baldschuanica). Men hvor kommer den fra, hvordan fikk den dette tilnavnet og hvordan ble den så god til å klatre?
For svar må vi først til fjellskogene i Sentral-Asia, i dagens Usbekistan og Tadsjikistan. Her har arkitektens trøst slynget seg rundt berg og trær i hundretusenvis av år før arkitektur ble et begrep. Skogene her forble isfrie under siste istid. Dermed er det ikke rart at mange importerte planter, deriblant arkitektens trøst, kommer fra disse skogene, forklarer Per Salvesen, forsker ved Arboretet i Bergen.
- I skoger uten nedising har du ti ganger mer artsrik flora enn det du har i Norge. Fr
Gå til medietFor svar må vi først til fjellskogene i Sentral-Asia, i dagens Usbekistan og Tadsjikistan. Her har arkitektens trøst slynget seg rundt berg og trær i hundretusenvis av år før arkitektur ble et begrep. Skogene her forble isfrie under siste istid. Dermed er det ikke rart at mange importerte planter, deriblant arkitektens trøst, kommer fra disse skogene, forklarer Per Salvesen, forsker ved Arboretet i Bergen.
- I skoger uten nedising har du ti ganger mer artsrik flora enn det du har i Norge. Fr
