Utdanning
06.12.2019
I år er det 30 år siden Sverige vedtok reformene som har endret svensk skole radikalt. Nå advarer svenske elever, lærere og forskere Norge mot å følge i deres skole-fotspor.
- Populære programmer og kvalifiserte lærere er meget viktig, men ikke nok. Vi må sette av både lærerkrefter og budsjettmidler til å markedsføre oss. For å kapre elever må vi ha et godt omdømme blant ungdom og foreldre, sier rektor ved Rosendalsgymnasiet i Uppsala i Sverige, Jeanette Fry.
Skolen er kommunal og har rundt 900 elever. Fry og lærerkollegene forbereder seg denne formiddagen til å stå på stand på utdanningsmessen i Uppsala for å promotere arbeidsplassen sin. Lignende forberedelser gjøres når skolen senere arrangerer åpent hus.
- Vi har fått vite at en ny videregående friskole skal etablere seg i kommunen. De skal visst satse på noen av de samme programmene som vi tilbyr. Dersom elever velger den eller andre skoler, kan vi miste elever og midler. Personlig skulle jeg heller sett at vi kunne brukt de midlene og den tiden vi bruker til markedsføre skolen, på i enda større grad å styrke kvaliteten på elevenes utdanning, sier hun.
I løpet av de siste 30 årene har det svenske skolesystemet gjennomgått store endringer.
Nå går 27 prosent av elevene i videregående skole og 15 prosent av elevene i grunnskolen på en offentlig finansiert friskole. Sverige har 822 frittstående grunnskoler og 434 frittstående videregående skoler.
30 år med reformer
I 1989 ble ansvaret for svensk skole overført fra staten til kommunene. Den sosialdemokratiske regjeringen fikk gjennomslag for beslutningen i Riksdagen. Mulighet til å velge en annen skole enn nærskolen, både i grunnskolen og videregående, ble også vedtatt.
I 1991 tok den borgerlige regjeringen over. Da ble fri etableringsrett for friskoler innført både i grunnskolen og i videregående med 85 prosent kommunal finansiering. Pengene skulle følge elevene, og eierne fikk mulighet til å ta ut utbytte.
Når svenske politikere nå ser tilbake på reformene, etterspør selv borgerlige politikere mer statlig styring. I 2018 uttalte Erik Bengtzboe, utdanningspolitisk talsperson for Moderaterna:
- Statlig ansvar kreves for en mer likeverdig skole. (...) Skal kvaliteten i skolen garanteres over hele landet, må staten ta et større ansvar for å opprettholde et høyt laveste nivå.
Den svenske forfatteren og samfunnsdebattanten, Per Kornhall, har dokumentert utviklingen i flere bøker og artikler. I boka «Barnexperimentet» viser han hvordan markedsstyring og fritt skolevalg har ført til store forskjeller i elevgrunnlag og resultater. Kornhall er tidligere lektor og sitter i dag i Kungliga Vetenskapsakademins komité for skolespørsmål og i EU-kommisjonens generaldirektorats nettverk av uavhengige skoleeksperter.
- Taperne i konkurransen er først og fremst arbeiderklassens barn og de som har innvandret til Sverige. Vi har rett og slett sluttet å løfte fram
Gå til medietSkolen er kommunal og har rundt 900 elever. Fry og lærerkollegene forbereder seg denne formiddagen til å stå på stand på utdanningsmessen i Uppsala for å promotere arbeidsplassen sin. Lignende forberedelser gjøres når skolen senere arrangerer åpent hus.
- Vi har fått vite at en ny videregående friskole skal etablere seg i kommunen. De skal visst satse på noen av de samme programmene som vi tilbyr. Dersom elever velger den eller andre skoler, kan vi miste elever og midler. Personlig skulle jeg heller sett at vi kunne brukt de midlene og den tiden vi bruker til markedsføre skolen, på i enda større grad å styrke kvaliteten på elevenes utdanning, sier hun.
I løpet av de siste 30 årene har det svenske skolesystemet gjennomgått store endringer.
Nå går 27 prosent av elevene i videregående skole og 15 prosent av elevene i grunnskolen på en offentlig finansiert friskole. Sverige har 822 frittstående grunnskoler og 434 frittstående videregående skoler.
30 år med reformer
I 1989 ble ansvaret for svensk skole overført fra staten til kommunene. Den sosialdemokratiske regjeringen fikk gjennomslag for beslutningen i Riksdagen. Mulighet til å velge en annen skole enn nærskolen, både i grunnskolen og videregående, ble også vedtatt.
I 1991 tok den borgerlige regjeringen over. Da ble fri etableringsrett for friskoler innført både i grunnskolen og i videregående med 85 prosent kommunal finansiering. Pengene skulle følge elevene, og eierne fikk mulighet til å ta ut utbytte.
Når svenske politikere nå ser tilbake på reformene, etterspør selv borgerlige politikere mer statlig styring. I 2018 uttalte Erik Bengtzboe, utdanningspolitisk talsperson for Moderaterna:
- Statlig ansvar kreves for en mer likeverdig skole. (...) Skal kvaliteten i skolen garanteres over hele landet, må staten ta et større ansvar for å opprettholde et høyt laveste nivå.
Den svenske forfatteren og samfunnsdebattanten, Per Kornhall, har dokumentert utviklingen i flere bøker og artikler. I boka «Barnexperimentet» viser han hvordan markedsstyring og fritt skolevalg har ført til store forskjeller i elevgrunnlag og resultater. Kornhall er tidligere lektor og sitter i dag i Kungliga Vetenskapsakademins komité for skolespørsmål og i EU-kommisjonens generaldirektorats nettverk av uavhengige skoleeksperter.
- Taperne i konkurransen er først og fremst arbeiderklassens barn og de som har innvandret til Sverige. Vi har rett og slett sluttet å løfte fram
