Magasinet for fagorganiserte
02.03.2024
I 1859 ble det startet trikotasjefabrikk i Salhus utenfor Bergen. 130 år senere var det kroken på døra, men da var det allerede bestemt at fabrikken skulle bli museum.
SALHUS: Det knirker i de gamle tregulvene i fabrikklokalene på fabrikken i Salhus. Gjennom vinduene kan man se solstrålene lyse opp Nordhordlandsbrua, men det var ikke det vestlandske godværet som gjorde at det ble satset på tekstilindustri i Salhus. Det var tilgangen til råvarer og billig strøm. I hvert fall trodde man det. Sauer hadde man riktignok mer enn nok av i Nordhordland, så tilgangen på ull var god. Verre var det med strømmen.
- Teorien er at utbyggerne bommet litt, for elva var ikke stor nok til å produsere den kraften som fabrikken trengte, forklarer museumsformidler Agnes Bernes.
Resultatet ble at strømmen fabrikken trengte, ble produsert med dampmaskiner fra 1860-årene. De gikk på kull som fabrikken importerte. Først i 1917 fikk fabrikken elektrisitet.
BARNEARBEID OG SKADER
Fordelen fabrikken hadde, var at hele produksjonen skjedde på samme fabrikk. Her ble saueull både vasket, kardet, tvinnet og farget, før spoler med ferdig garn kunne forsyne strikkemaskinene. Deretter ble de ferdigstrikkede ma
Les opprinnelig artikkel- Teorien er at utbyggerne bommet litt, for elva var ikke stor nok til å produsere den kraften som fabrikken trengte, forklarer museumsformidler Agnes Bernes.
Resultatet ble at strømmen fabrikken trengte, ble produsert med dampmaskiner fra 1860-årene. De gikk på kull som fabrikken importerte. Først i 1917 fikk fabrikken elektrisitet.
BARNEARBEID OG SKADER
Fordelen fabrikken hadde, var at hele produksjonen skjedde på samme fabrikk. Her ble saueull både vasket, kardet, tvinnet og farget, før spoler med ferdig garn kunne forsyne strikkemaskinene. Deretter ble de ferdigstrikkede ma