SKOG
13.06.2021
Trond Schmidt er løvtre-entusiast. Hele livet har han ryddet, valgt ut og kvistet. Folk har smilt skjevt noen ganger, men løvtrær gir glede i hverdagen, ikke bare «planker».
Når du kjører fra E18 og til Horten, passerer du Falkensten Bruk der elva fra Borrevannet når sjøen. Eiendommen med 2 000 dekar skog ligger i et av landets mest frodige vekstområder. Her vokser løvskogen naturlig, og eier Trond Schmidt har beundret løvtrærnes mangfold så lenge han kan huske.
- Jeg må si at jeg ikke er en granhater, for også jeg forstår jo at trelastindustrien må tenke storskala og hva som gir et stabilt marked, sier han, men legger til at noen ganger vil han unne seg å tenke mer på glede enn bare kroner og øre. Ta bjørk, som et eksempel. Den må stelles mye mer aktivt enn gran, men gir et bestand med et helt annet uttrykk for folk og dyr helt fra første tynning ved femårs alder. For på mange måter er løvtrærne granas motsats. Jo raskere de vokser, jo bedre blir kvalitetene.
-Hvorfor skal vi presse opp gran overalt der løvtrærne kommer helt av seg selv? Det ligger jo en stor spenning i hva du får opp hvis du tillater en løvskog med ulike trelag å få utvikle seg på gode boniteter, sier mannen som både har arbeidet som skogbrukssjef i bl.a. Andebu kommune og vært en sentral person i «Vestfoldlauv», et stort løvtreprosjekt på begynnelsen av 2000-tallet som samlet mange løvtrebrukere for å se om de kunne unngå at verdifullt virke havnet i biomasse-lunnene.
TURISTENE
Trond Schmidt legger ikke skjul på at det til tider er krevend
Gå til mediet- Jeg må si at jeg ikke er en granhater, for også jeg forstår jo at trelastindustrien må tenke storskala og hva som gir et stabilt marked, sier han, men legger til at noen ganger vil han unne seg å tenke mer på glede enn bare kroner og øre. Ta bjørk, som et eksempel. Den må stelles mye mer aktivt enn gran, men gir et bestand med et helt annet uttrykk for folk og dyr helt fra første tynning ved femårs alder. For på mange måter er løvtrærne granas motsats. Jo raskere de vokser, jo bedre blir kvalitetene.
-Hvorfor skal vi presse opp gran overalt der løvtrærne kommer helt av seg selv? Det ligger jo en stor spenning i hva du får opp hvis du tillater en løvskog med ulike trelag å få utvikle seg på gode boniteter, sier mannen som både har arbeidet som skogbrukssjef i bl.a. Andebu kommune og vært en sentral person i «Vestfoldlauv», et stort løvtreprosjekt på begynnelsen av 2000-tallet som samlet mange løvtrebrukere for å se om de kunne unngå at verdifullt virke havnet i biomasse-lunnene.
TURISTENE
Trond Schmidt legger ikke skjul på at det til tider er krevend
