Leser man mye landbruksblader på glansa papir, kan man få inntrykk av at norsk melkeproduksjon stort sett består av store, påkosta løsdriftsfjøs med melkerobot, et tresifra antall dyr og minst 450 tonn i kvote. Reiser man rundt i Møre og Romsdal og andre vestlandsfylker, forstår man fort at virkeligheten er en annen.
Ikke bare har to av tre melkebruk forsvunnet i løpet av de siste tjue åra. 60 prosent av melkebøndene i Møre og Romsdal som fremdeles henger med, driver i båsfjøs. Gjennomsnittsproduksjonen ligger på 180 tonn, betydelig mindre enn det som framstår som politikernes mønsterbruk. Det er derfor trolig ikke bare Lasse Vikhagen Gjeitnes som går rundt fra ku til ku med rørmelkeanlegget sitt, og lurer på hva som skal være hans plass i norsk matproduksjon i framtida, og hvor mye gjeld han er villig til å ta opp for å få et nytt løsdriftsfjøs på tunet.
- Det er så mange brikker som må falle på plass. Foreløpig er det noen løse tråder. Timinga må stemme, sier gårdbrukeren.
FIRE SØSKENLasse overtok etter faren i desember 2016. Faren var bare 59 år, men begynte å slite med helsa og var derfor klar for å sende pinnen i Tine-stafetten videre til neste generasjon. Lasse har to eldre søstre, men ingen av dem har vist noen særlig interesse for landbruk. Familien har hele tida vært enige om at den som har ambisjoner for gården, burde få overta. Hadde ikke Lasse vært klar, hadde lillebroren meldt seg. Det er en grunn til at det står Lasse og Tore på hytta på traktoren. De to brødrene er et godt team, og Tore er en svært viktig bidragsyter i drifta.
- I og med at jeg ikke er landbruksutdanna, måtte vi ta overgangen litt gradvis, slik at jeg har kunnet lære alt som er nødvendig å kunne, gjennom praksis. Jeg har bodd på gården de siste ti åra og har i alle disse åra vært med i våronna og slåttonna, i tillegg til at jeg har vært helgeavløser, forteller den unge bonden.
Likevel synes han det har vært overraskende stor overgang å gå fra å være farens medhjelper til å bli hovedbruker.
- Det er mye usynlig arbeid på en gård, i tillegg til de åpenbare oppgavene som må utføres hver dag
