At utviklingen har gått i retning større, høyere og tettere, har også gjort at den norske hytta - vi skal snart begynne å kalle den fritidsbolig - har fått et dårlig rykte: Den er klimaversting, den ødelegger naturen, den symboliserer nordmenns kvalmende overforbruk. Men kanskje aller verst, for arkitekter: Den er masseprodusert og stygg.
Hvorfor er ikke arkitekter i større grad med på å styre utviklingen? At nordmenn vil ha hytte, er det nemlig ingen tvil om. Hvert år bygges det rundt 5000 fritidsboliger i Norge, sånn har det vært siden 1970-tallet. Likevel er nesten alt som bygges ferdighytter, i stadig tettere hyttefelt, som ligner mer og mer på norske småbyer.
Hvor er egentlig den norske hytteutbyggingen på vei?
Dynamitt og bulldosere
Det var på 1980-tallet at den klassiske hytta, bygd spredt og beskjedent, forsvant, mener Tor Arnesen, forsker og filosof ved Høgskolen i Innlandet.
Det er både teknologiske og økonomiske imperativer som gjør at man må bygge i felt. Trenden er at feltene blir større, og at mindre felt smelter sammen til større.
- Det er påfallende at de tradisjonelle boligprodusentene kom så sent på banen, selv om det jo er snakk om å bygge boliger. På 1990-tallet var det oftest lokale snekkerlag som bygde hyttene.
Utover på 2000-tallet skjønte de store boligbyggerne at de kunne agere, og etter hvert overtok de mye av primærmarkedet.
- Det som er felles for disse, er at alle hyttene de tegner er laget for flatmark. Og er det noe man ikke har i områdene hvor det bygges hytter, er det jo flatmark. Men, man har dynamitt og bulldosere.
Et luksusfenomen
Det at man sprenger og jevner ut terrenget, er det som smerter mest for alle dem som er intervjuet i denne artikkelen. Det bryter med bildet av den tradisjonelle norske hytta, men det bryter også med arkitektens bud om at man skal tilpasse seg terrenget.
- Det gode med dette er effektiv arealutnyttelse. Man kan bygge tett. Men fritidsboliger er jo et overskuddsfenomen, et luksusfenomen. Da må det stilles ekstra strenge krav til hvordan man påvirker naturen.
- Vi mangler en aktiv arkitektstand som kommer og sier hvordan man kan bygge for bedre å tilpasse seg terrenget. Selvfølgelig bygges det fine hytter, og det er mange arkitekter som leker med hytteutforming, men det er tross alt en veldig liten del av volumet. Og man kan ikke satse på at kommunene tar ansvar. Kommunene har ikke denne kompetansen. De styrer kun enkelte deler av utformingen, som materialbruk, farger, og den berømmelige takvinkelen.
At hytteutbygging spiser opp for store deler av norsk natur, er Arnesen imidlertid ikke så bekymret for.
- Hvis vi tenker på hva vi har av tilgjengelig plass, så er j
