- Også må du skrive om mitt homoengasjement.
Kirsti Malterud ser på meg med klare, grå øyne. Streng og mild på én gang. Vi har pratet i over en time om hennes faglige virke og profesjonelle prestasjoner: fra allmennlege og kvinneaktivist til forsker og professor.
I 1977, 28 år gammel og nokså nyutdannet lege, kom hun ut av skapet.
- Hvordan reagerte omgivelsene dine på at du sto frem som homofil?
- Mine nærmeste trengte litt tid, men blant venner og kolleger opplevde jeg kun støtte. Jeg var heldig med miljøet rundt meg. Det at jeg sto frem som lesbisk, ble rett og slett en styrke, både personlig og faglig, forteller hun.
- Det var som om puslespillet falt på plass. Jeg nærmet meg tredve og ble forelsket i en kvinne som jeg fikk mange gode år med. Men jeg hadde også gått glipp av mye, med en ungdomstid der jeg ikke visste hvor jeg skulle rette oppmerksomheten. Jeg var en fremmed fugl uten å forstå hvorfor. Sånt preger deg.
Sylskarp og engasjert
Fra de store vinduene ser vi rett over på Nordnes og en himmel som på bergensk vis skifter fra grått til blått og tilbake igjen. Kjøkkenet er praktisk og ryddig med grå fronter, alt ser ut til å ha sin egen plass.
Som Malterud selv. Beskrevet av kolleger og venner som sylskarp, engasjert og litt firkantet.
- Hun er åpen og nysgjerrig, men vet hvor skapet skal stå, forteller én kollega.
- Enten er hun med eller ikke.
- Sjenerøs og varm. Og tenker litt i bokser, sier en annen.
Hjemmet hennes røper en sans for det vakre; malerier på alle vegger, fargerike brikker under keramikkoppene og friske blomster på bordet: rødt, gult og oransje.
Til Lofoten med Fugelli
Men for å begynne med begynnelsen: Kirsti Malterud ble født i Oslo og vokste opp på Vettakollen med foreldrene og søsteren Nina. 19 år gammel flyttet hun til Bergen for å studere medisin.
Det er et privilegium å få være fastlege og møte folk av alle slag.
- Gleden over å flytte hjemmefra og stå på egne ben var stor, minnes hun.
Men studietiden ble annerledes enn hun hadde tenkt seg.
- Jeg støtte på mange dilemmaer. Legestudiet var dominert av biokjemi og sykehusku
