Jeg virkelig Hater det!
Likevel - jeg er rikere enn jeg noensinne har vært. Såpass velstående at jeg kan unne meg det jeg har lyst på. En original Darwin? En reise til Madagaskar? Château Le Snob, 1962? Bring it on!
Mat og klær har jeg også. Så hvorfor ulmer jeg av misunnelse, aggresjon og sjalusi - der jeg sitter i forsetet på min Toyota Corolla, 1996?
Det er et pussig fenomen, og jeg er langt fra den eneste. Økonomien i vesten ekspanderer. De fleste europeere blir rikere. Så hvorfor henger vi oss opp i at noen er rikere enn andre? Vi hører det hele tiden: Gapet mellom rike og fattige øker - har aldri vært større. Hvoretter vi rister oppgitt på hodet.
Hvorfor fokuserer vi ikke heller på at vi alle er på vei i samme retning? Nemlig oppover. Selv fattige nordmenn nyter idag en velstand, frihet, sikkerhet og helse, som knapt var kongelige forunt - for noen tiår siden.
Jeg tror vi nok en gang må ned i menneskesinnets dypeste kjeller.
Ur-økonomien
Der nede, blant egoistiske gener, blod og vann, kjærlighet og sjalusi, vennskap og fremmedfrykt, finner vi misunnelse - og våre førhistoriske tanker om folkeøkon
