LO-Aktuelt
10.05.2019
Mens politikere og tillitsvalgte diskuterer hvordan de skal stanse hatefulle ytringer på nettet, mottar brøytebilsjåfør Erlend Stenersen (35) drapstrusler på sms.
D en ellers kvikke brøytebilsjåføren Erlend Stenersen (35) i Blåmann Maskin satt kraftløs i sofaen hjemme hos søstera si. Det hadde lavet ned det siste døgnet - hele 40 centimeter snø - og like lenge hadde Stenersen vært våken og sørget for at alle de kommunale veiene mellom Kvaløysletta og Ersfjorden i Troms var kjørbare. Men det var ikke bra nok. Langt fra bra nok. Folk var misfornøyde, og klagene haglet inn. Enten brøytet han for tidlig eller for seint, enten kjørte han for fort eller for seint. Veldig mange var irriterte over all den tunge snøen som var brøytet inn i hagene og oppkjørslene deres.
- Jeg mottok over 100 telefonsamtaler med klager 11. januar, sier Stenersen.
Fredagen i januar hadde 35-åringen tatt turen til søstera for å få råd. Hva skulle han gjøre? Hvordan få beboerne til å forstå at han og de seks ansatte i Blåmann maskin brøytet veiene slik Tromsø kommune ønsket? Mens han satt der med en kopp med sterk kaffe, dirret telefonen. Inn kom en melding fra en mann som klagde på brøytinga. Sms-en avsluttet med «... drap er neste steg». Da klarte ikke brøytebilsjåføren å holde igjen. Tårene begynte å renne nedover kinnene hans, og det tok en god stund før han sluttet å gråte.
- Jeg var helt nedkjørt fysisk og psykisk og hadde aller mest lyst til å ligge under dyna. Dette hadde jeg ikke forventet.
Ute snødde det fortsatt.
- Ikke betalt for å få kjeft
Stenersen ble skremt. Personen bak drapstrusselen hadde tidligere oppsøkt boligen hans hvor han bor sammen med dattera Mie (5) og bonusdattera Thea Sofie (8).
- Det er fortsatt en reell fare for at han kan komme på trappa igjen og at barna er hjemme alene, sier Stenersen.
Der og da la han ut en tekst om dagens opplevelser på Facebook. Innlegget resulterte i over 350 likes, mange støttende kommentarer og to avisartikler. Kritikken og kjeftingen roet seg ned noen uker. Folk besinnet seg, men i mars kommer et nytt kraftig snøfall. Truslene og hetsen tok seg opp igjen.
- Facebook, Snapchat og andre sosiale medier har skapt et klima hvor folk tillater seg å gå mye lengre enn før, sier han.
Stenersen har kjørt brøytebil i femten år og vært daglig leder i Blåmann Maskin siden 2013. Han opplever langt mer sjikane, kritikk og trusler nå sammenlignet med for noen år siden. Etter snøfallet i mars tok Stenersen en vanskelig avgjørelse. Han sa opp avtalen med Tromsø kommune, en kontrakt til en årlig verdi av 3,5 millioner kroner og som varte i to vintre til.
- Jeg er ikke betalt for å få kjeft. Det var truslene og utskjellingen over telefon, på nettet og i møte med mennesker, som fikk meg til å avslutte kontrakten. Sikkerheten til mine ansatte er viktigst.
Ansatte i barnevernet opplever mest netthets
Erlend Stenersen skulle gjerne visst hvor mange norske kolleger i brøytebilbransjen som opplever hets og mottar trusler, men til dags dato har ingen undersøkt dette. 35-åringen kjenner til flere brøytebilfirmaer som har mottatt sjikane, men som ikke forteller om det. Det tok en stund før Stenersen turte å være åpen.
- I starten trodde jeg at jeg gjorde en dårlig jobb når folk klagde. Jeg kjørte ut og så om jeg hadde brøytet feil, men det hadde jeg ikke, sier Stenersen.
Han oppfordrer andre firma til å fortelle om ubehagelige opplevelser.
Det fins heller ikke statistikk om hvor mange arbeidstakere som har opplevd netthets. Men en ting er sikkert. Netthets rammer de samme yrkesgruppene som utsettes for vold og trusler, ifølge tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. Ansatte i pleie- og omsorgstjenester topper vold- og trusselstatistikken. En god del av dem er fagorganisert i Fellesorganisasjonen (FO) som har undersøkt hvor vanlig netthets er blant medlemmene. Hele 23 prosent av ansatte i kommunalt barnevern har vært utsatt for netthets, viser en FO-undersøkelse fra 2017. FO definerer netthets som trakassering, sjikane eller trusler om vold formidlet gjennom internett.
Kvinner angripes mer personlig
Men det er ikke bare ansatte i «utsatte» yrker som har vonde opplevelser på nettet. I Norge har 7,2 prosent av befolkningen opplevd hatefulle ytringer i sosiale medier, viser forskning fra Institutt for samfunnsforskning. Studien avdekket også at flere menn enn kvinner opplever netthets, men at kvinnene i langt større grad enn menn reagerer med å trekke seg unna nettdebattene.
- Kvinner reagerer sterkere enn menn. Det kan være fordi de mottar en annen type hets, blant annet mer rettet mot deres personlighet, utseende og at de er kvinner. Eller det kan være at de er mindre tykkhudet? spør forsker og sosiolog Marjan Nadim ved Institutt for samfunnsforskning.
Nadim forteller at grupper som er dobbelt utsatt, både fordi de er kvinner og en minoritet, rammes enda hardere.
- Ved å bli hetset blir du påminnet om at du tilhører en utsatt gruppe, sier sosiologen.
«Hijab skulle vært forbund»
Det var det som skjedde med Ümmü Aylin Cukurova (25). Som ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Østfold har Cukurova stått foran tusenvis av skoleelever og snakket om hvorfor de bør fagorganisere seg. Hun har brukt hodeplagg og aldri tenkt på hijaben som et problem. Men en hendel- Folk besinnet seg, men i mars kommer et nytt kraftig snøfall. Truslene og hetsen tok seg opp igjen.
- Facebook, Snapchat og andre sosiale medier har skapt et klima hvor folk tillater seg å gå mye lengre enn før, sier han.
Stenersen har kjørt brøytebil i femten år og vært daglig leder i Blåmann Maskin siden 2013. Han opplever langt mer sjikane, kritikk og trusler nå sammenlignet med for noen år siden. Etter snøfallet i mars tok Stenersen en vanskelig avgjørelse. Han sa opp avtalen med Tromsø kommune, en kontrakt til en årlig verdi av 3,5 millioner kroner og som varte i to vintre til.
- Jeg er ikke betalt for å få kjeft. Det var truslene og utskjellingen over telefon, på nettet og i møte med mennesker, som fikk meg til å avslutte kontrakten. Sikkerheten til mine ansatte er viktigst.
Ansatte i barnevernet opplever mest netthets
Erlend Stenersen skulle gjerne visst hvor mange norske kolleger i brøytebilbransjen som opplever hets og mottar trusler, men til dags dato har ingen undersøkt dette. 35-åringen kjenner til flere brøytebilfirmaer som har mottatt sjikane, men som ikke forteller om det. Det tok en stund før Stenersen turte å være åpen.
- I starten trodde jeg at jeg gjorde en dårlig jobb når folk klagde. Jeg kjørte ut og så om jeg hadde brøytet feil, men det hadde jeg ikke, sier Stenersen.
Han oppfordrer andre firma til å fortelle om ubehagelige opplevelser.
Det fins heller ikke statistikk om hvor mange arbeidstakere som har opplevd netthets. Men en ting er sikkert. Netthets rammer de samme yrkesgruppene som utsettes for vold og trusler, ifølge tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. Ansatte i pleie- og omsorgstjenester topper vold- og trusselstatistikken. En god del av dem er fagorganisert i Fellesorganisasjonen (FO) som har undersøkt hvor vanlig netthets er blant medlemmene. Hele 23 prosent av ansatte i kommunalt barnevern har vært utsatt for netthets, viser en FO-undersøkelse fra 2017. FO definerer netthets som trakassering, sjikane eller trusler om vold formidlet gjennom internett.
Kvinner angripes mer personlig
Men det er ikke bare ansatte i «utsatte» yrker som har vonde opplevelser på nettet. I Norge har 7,2 prosent av befolkningen opplevd hatefulle ytringer i sosiale medier, viser forskning fra Institutt for samfunnsforskning. Studien avdekket også at flere menn enn kvinner opplever netthets, men at kvinnene i langt større grad enn menn reagerer med å trekke seg unna nettdebattene.
- Kvinner reagerer sterkere enn menn. Det kan være fordi de mottar en annen type hets, blant annet mer rettet mot deres personlighet, utseende og at de er kvinner. Eller det kan være at de er mindre tykkhudet? spør forsker og sosiolog Marjan Nadim ved Institutt for samfunnsforskning.
Nadim forteller at grupper som er dobbelt utsatt, både fordi de er kvinner og en minoritet, rammes enda hardere.
- Ved å bli hetset blir du påminnet om at du tilhører en utsatt gruppe, sier sosiologen.
«Hijab skulle vært forbund»
Det var det som skjedde med Ümmü Aylin Cukurova (25). Som ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Østfold har Cukurova stått foran tusenvis av skoleelever og snakket om hvorfor de bør fagorganisere seg. Hun har brukt hodeplagg og aldri tenkt på hijaben som et problem. Men en hendel- se på nettet endret hennes oppfatnin
Les opprinnelig artikkel- Jeg mottok over 100 telefonsamtaler med klager 11. januar, sier Stenersen.
Fredagen i januar hadde 35-åringen tatt turen til søstera for å få råd. Hva skulle han gjøre? Hvordan få beboerne til å forstå at han og de seks ansatte i Blåmann maskin brøytet veiene slik Tromsø kommune ønsket? Mens han satt der med en kopp med sterk kaffe, dirret telefonen. Inn kom en melding fra en mann som klagde på brøytinga. Sms-en avsluttet med «... drap er neste steg». Da klarte ikke brøytebilsjåføren å holde igjen. Tårene begynte å renne nedover kinnene hans, og det tok en god stund før han sluttet å gråte.
- Jeg var helt nedkjørt fysisk og psykisk og hadde aller mest lyst til å ligge under dyna. Dette hadde jeg ikke forventet.
Ute snødde det fortsatt.
- Ikke betalt for å få kjeft
Stenersen ble skremt. Personen bak drapstrusselen hadde tidligere oppsøkt boligen hans hvor han bor sammen med dattera Mie (5) og bonusdattera Thea Sofie (8).
- Det er fortsatt en reell fare for at han kan komme på trappa igjen og at barna er hjemme alene, sier Stenersen.
Der og da la han ut en tekst om dagens opplevelser på Facebook. Innlegget resulterte i over 350 likes, mange støttende kommentarer og to avisartikler. Kritikken og kjeftingen roet seg ned noen uker. Folk besinnet seg, men i mars kommer et nytt kraftig snøfall. Truslene og hetsen tok seg opp igjen.
- Facebook, Snapchat og andre sosiale medier har skapt et klima hvor folk tillater seg å gå mye lengre enn før, sier han.
Stenersen har kjørt brøytebil i femten år og vært daglig leder i Blåmann Maskin siden 2013. Han opplever langt mer sjikane, kritikk og trusler nå sammenlignet med for noen år siden. Etter snøfallet i mars tok Stenersen en vanskelig avgjørelse. Han sa opp avtalen med Tromsø kommune, en kontrakt til en årlig verdi av 3,5 millioner kroner og som varte i to vintre til.
- Jeg er ikke betalt for å få kjeft. Det var truslene og utskjellingen over telefon, på nettet og i møte med mennesker, som fikk meg til å avslutte kontrakten. Sikkerheten til mine ansatte er viktigst.
Ansatte i barnevernet opplever mest netthets
Erlend Stenersen skulle gjerne visst hvor mange norske kolleger i brøytebilbransjen som opplever hets og mottar trusler, men til dags dato har ingen undersøkt dette. 35-åringen kjenner til flere brøytebilfirmaer som har mottatt sjikane, men som ikke forteller om det. Det tok en stund før Stenersen turte å være åpen.
- I starten trodde jeg at jeg gjorde en dårlig jobb når folk klagde. Jeg kjørte ut og så om jeg hadde brøytet feil, men det hadde jeg ikke, sier Stenersen.
Han oppfordrer andre firma til å fortelle om ubehagelige opplevelser.
Det fins heller ikke statistikk om hvor mange arbeidstakere som har opplevd netthets. Men en ting er sikkert. Netthets rammer de samme yrkesgruppene som utsettes for vold og trusler, ifølge tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. Ansatte i pleie- og omsorgstjenester topper vold- og trusselstatistikken. En god del av dem er fagorganisert i Fellesorganisasjonen (FO) som har undersøkt hvor vanlig netthets er blant medlemmene. Hele 23 prosent av ansatte i kommunalt barnevern har vært utsatt for netthets, viser en FO-undersøkelse fra 2017. FO definerer netthets som trakassering, sjikane eller trusler om vold formidlet gjennom internett.
Kvinner angripes mer personlig
Men det er ikke bare ansatte i «utsatte» yrker som har vonde opplevelser på nettet. I Norge har 7,2 prosent av befolkningen opplevd hatefulle ytringer i sosiale medier, viser forskning fra Institutt for samfunnsforskning. Studien avdekket også at flere menn enn kvinner opplever netthets, men at kvinnene i langt større grad enn menn reagerer med å trekke seg unna nettdebattene.
- Kvinner reagerer sterkere enn menn. Det kan være fordi de mottar en annen type hets, blant annet mer rettet mot deres personlighet, utseende og at de er kvinner. Eller det kan være at de er mindre tykkhudet? spør forsker og sosiolog Marjan Nadim ved Institutt for samfunnsforskning.
Nadim forteller at grupper som er dobbelt utsatt, både fordi de er kvinner og en minoritet, rammes enda hardere.
- Ved å bli hetset blir du påminnet om at du tilhører en utsatt gruppe, sier sosiologen.
«Hijab skulle vært forbund»
Det var det som skjedde med Ümmü Aylin Cukurova (25). Som ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Østfold har Cukurova stått foran tusenvis av skoleelever og snakket om hvorfor de bør fagorganisere seg. Hun har brukt hodeplagg og aldri tenkt på hijaben som et problem. Men en hendel- Folk besinnet seg, men i mars kommer et nytt kraftig snøfall. Truslene og hetsen tok seg opp igjen.
- Facebook, Snapchat og andre sosiale medier har skapt et klima hvor folk tillater seg å gå mye lengre enn før, sier han.
Stenersen har kjørt brøytebil i femten år og vært daglig leder i Blåmann Maskin siden 2013. Han opplever langt mer sjikane, kritikk og trusler nå sammenlignet med for noen år siden. Etter snøfallet i mars tok Stenersen en vanskelig avgjørelse. Han sa opp avtalen med Tromsø kommune, en kontrakt til en årlig verdi av 3,5 millioner kroner og som varte i to vintre til.
- Jeg er ikke betalt for å få kjeft. Det var truslene og utskjellingen over telefon, på nettet og i møte med mennesker, som fikk meg til å avslutte kontrakten. Sikkerheten til mine ansatte er viktigst.
Ansatte i barnevernet opplever mest netthets
Erlend Stenersen skulle gjerne visst hvor mange norske kolleger i brøytebilbransjen som opplever hets og mottar trusler, men til dags dato har ingen undersøkt dette. 35-åringen kjenner til flere brøytebilfirmaer som har mottatt sjikane, men som ikke forteller om det. Det tok en stund før Stenersen turte å være åpen.
- I starten trodde jeg at jeg gjorde en dårlig jobb når folk klagde. Jeg kjørte ut og så om jeg hadde brøytet feil, men det hadde jeg ikke, sier Stenersen.
Han oppfordrer andre firma til å fortelle om ubehagelige opplevelser.
Det fins heller ikke statistikk om hvor mange arbeidstakere som har opplevd netthets. Men en ting er sikkert. Netthets rammer de samme yrkesgruppene som utsettes for vold og trusler, ifølge tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. Ansatte i pleie- og omsorgstjenester topper vold- og trusselstatistikken. En god del av dem er fagorganisert i Fellesorganisasjonen (FO) som har undersøkt hvor vanlig netthets er blant medlemmene. Hele 23 prosent av ansatte i kommunalt barnevern har vært utsatt for netthets, viser en FO-undersøkelse fra 2017. FO definerer netthets som trakassering, sjikane eller trusler om vold formidlet gjennom internett.
Kvinner angripes mer personlig
Men det er ikke bare ansatte i «utsatte» yrker som har vonde opplevelser på nettet. I Norge har 7,2 prosent av befolkningen opplevd hatefulle ytringer i sosiale medier, viser forskning fra Institutt for samfunnsforskning. Studien avdekket også at flere menn enn kvinner opplever netthets, men at kvinnene i langt større grad enn menn reagerer med å trekke seg unna nettdebattene.
- Kvinner reagerer sterkere enn menn. Det kan være fordi de mottar en annen type hets, blant annet mer rettet mot deres personlighet, utseende og at de er kvinner. Eller det kan være at de er mindre tykkhudet? spør forsker og sosiolog Marjan Nadim ved Institutt for samfunnsforskning.
Nadim forteller at grupper som er dobbelt utsatt, både fordi de er kvinner og en minoritet, rammes enda hardere.
- Ved å bli hetset blir du påminnet om at du tilhører en utsatt gruppe, sier sosiologen.
«Hijab skulle vært forbund»
Det var det som skjedde med Ümmü Aylin Cukurova (25). Som ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Østfold har Cukurova stått foran tusenvis av skoleelever og snakket om hvorfor de bør fagorganisere seg. Hun har brukt hodeplagg og aldri tenkt på hijaben som et problem. Men en hendel- se på nettet endret hennes oppfatnin
