Men bragden krever en plan. Forberedelser. Og ikke minst timing.
Når høsten kommer og faren for frost øker, må trærne sørge for at framtidas skudd beskyttes.
Treet slutter å vokse. Bladene felles. Og de sårbare vekstpunktene - der stamcellene som kan bli til nye blader og stengler bor - kapsles inn i en vinterknopp. Utenpå ligger knoppskjell som panser. Inni pumpes cellene fulle av frostvæske, så de ikke skal fryse i stykker.
Slik kan treet slumre igjennom måned etter måned med frost og snø. Bare for å våkne, akkurat idet vinteren slipper taket.
Det store spørsmålet er bare: Hvordan vet trærne når de skal kjøre i gang vårprogrammet?
Temperaturen i lufta kan lett lure den som ikke passer på. Det har jo vært målt over 12 grader i desember. Og hele 15 grader i februar. Å starte for tidlig er katastrofalt.
Hvordan unngår plantene det?
Sperrer for signaler
Forskere har lett etter svar på dette spørsmålet i mange tiår.
På 1960-tallet ble det klart at plantehormonet abscisinsyre (ABA) spiller en viktig rolle. Uten dette signalstoffet sover ikke knoppene lenge nok. Likevel har vitenskapen ikke kunnet svare skikkelig på hva ABA egentlig gjør.
- Vinterhvilen har vært et mysterium, sier professor Torgeir Rhoden Hvidsten fra NMBU. Han har vært med i et team av internasjonale forskere som nå endelig har funnet et svar. De publiserte nylig resultatene sine i det vitens
