Tidsskrift for norsk psykologforening
02.05.2022
Psykologi er etablert som en klinisk profesjon i Norge. Hvilken betydning har så det for vår yrkesutøvelse og profesjonsutvikling?
ANDREAS HØSTMÆLINGEN GIR en innsiktsfull og grundig beskrivelse av norsk psykologprofesjons røtter og utvikling. Han beskriver glimrende hva som legitimerer en profesjon, og hvordan dette så tydelig eksemplifiseres av den norske scientist/practitioner-modellen med praksis integrert i teori.
Høstmælingen reiser følgende spørsmål:
«Hvordan endte en profesjon som i utgangspunktet ble ansett å forvalte psykologi som sådan, med å bli en spesialisert helseprofesjon?» Litt spissformulert kunne man returnere spørsmålet slik: Psykologiprofesjonen i Norge ble ikke en reell profesjon før den ble en helseprofesjon. Og forklaringen på det gir Høstmælingen forbilledlig selv: «Men den største anerkjennelsen inntrer når myndigheter innrømmer profesjonen en særegen kompetanse ved å skape beskyttede titler for de gruppene som vurderes å kunne utføre skjønnsbaserte arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende måte.»
Høstmælingen mener at den norske psykologprofesjonen konsentrerer seg om et snevrere område av faget enn Europa for øvrig. Han viser til at det europeiske EuroPsy-sertifikatet definerer psykologi bredere. Men her blander han sammen profesjon og utdanningsstandard. EuroPsy gir ikke autorisasjon i noe europeisk land og kan derfor ikke definere en annen og bredere profesjon. Dessuten kan det hevdes at nettopp EuroPsy-kompetansen er mer fragmentert og mindre generalistorientert enn den norske cand.psychol. Som det påpekes, kan EuroPsy oppnås i ett av tre såkalt
Gå til medietHøstmælingen reiser følgende spørsmål:
«Hvordan endte en profesjon som i utgangspunktet ble ansett å forvalte psykologi som sådan, med å bli en spesialisert helseprofesjon?» Litt spissformulert kunne man returnere spørsmålet slik: Psykologiprofesjonen i Norge ble ikke en reell profesjon før den ble en helseprofesjon. Og forklaringen på det gir Høstmælingen forbilledlig selv: «Men den største anerkjennelsen inntrer når myndigheter innrømmer profesjonen en særegen kompetanse ved å skape beskyttede titler for de gruppene som vurderes å kunne utføre skjønnsbaserte arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende måte.»
Høstmælingen mener at den norske psykologprofesjonen konsentrerer seg om et snevrere område av faget enn Europa for øvrig. Han viser til at det europeiske EuroPsy-sertifikatet definerer psykologi bredere. Men her blander han sammen profesjon og utdanningsstandard. EuroPsy gir ikke autorisasjon i noe europeisk land og kan derfor ikke definere en annen og bredere profesjon. Dessuten kan det hevdes at nettopp EuroPsy-kompetansen er mer fragmentert og mindre generalistorientert enn den norske cand.psychol. Som det påpekes, kan EuroPsy oppnås i ett av tre såkalt
