Arkitektnytt
26.05.2021
Når det offentlige, enten det er stat, fylke eller kommune, skal gjøre innkjøp skjer det etter et regelverk som er laget for å sikre like konkurranseforhold og objektiv vurdering av pris og kvalitet.
Dette er i utgangspunktet både nødvendig og bra, og skal ikke bare gi fellesskapet gode produkter og tjenester, men også beskytte mot kameraderi og korrupsjon. Like fullt er det utviklet et system som i mange henseende motarbeider sine intensjoner, der rigide og misforståtte systemkrav forveksles med kvalitet og kompetanse. Når det offentlige bestiller arkitektur, er det nettopp dette som ofte skjer, ved at kvalitative og kvantitative parameter omgjøres til tall med desimaler, og summeres i matriser som fremføres som ren sannhet for politisk beslutning.
Selve ideen om at et slikt regnestykke er mulig, er legitimert i en moderne forestilling om at det bare er de målbare parameter som kan regnes som sannhet og fakta, og følgelig må det subjektive eller det som da står igjen som kontrafaktisk, omtolkes til en tallverdi.
Problemet oppstår når parameter som i realiteten ikke kan kvantifiseres, slik som følelsen av fargen rød, eller op
Gå til medietSelve ideen om at et slikt regnestykke er mulig, er legitimert i en moderne forestilling om at det bare er de målbare parameter som kan regnes som sannhet og fakta, og følgelig må det subjektive eller det som da står igjen som kontrafaktisk, omtolkes til en tallverdi.
Problemet oppstår når parameter som i realiteten ikke kan kvantifiseres, slik som følelsen av fargen rød, eller op


































































































