Fagpressenytt

I de nasjonale retningslinjene for barnehagelærerutdanningen står det at hovedfokus i første studieår av utdanningen skal være «Ledelse av seg selv og barn» (Universitets- og høgskolerådet, 2018, s. 8). Hva handler ledelse av seg selv som barnehagelærer egentlig om? For å svare på det skal jeg se på ordan selvledelse er blitt forstått og definert i litteraturen, og presentere noen selvledelsesstrategier som utgjør teknikker en kan bruke i ledelsen av seg selv. I barnehagene vil det å kunne lede seg selv på en god måte være viktig for å høyne kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Både for å sikre at en opptrer på en god måte overfor barn, kollegaer og foreldre - og for å være en tydelig og god rollemodell. Selvledelse er viktig for å bli en god medarbeider og kollega, en profesjonell yrkesutøver og en god leder. Som barnehagelærer må en kunne lede seg selv for å kunne veilede og lede barn, medarbeidere og foreldre på en god måte.

HVA ER SELVLEDELSE?

Mens ledelse kan sies å handle om å utøve innflytelse på andre, handler selvledelse om å utøve innflytelse på seg selv. Med selvledelse sikter en til den bevisste og viljestyrte innflytelsen og påvirkningen vi utøver på oss selv (Amundsen, 2019). Sentralt i denne selvinnflytelsen ligger det å utøve selvkontroll over egen atferd og egne tanker.
Kritisk selvrefleksjon er et sentralt element i selvledelse. I barnehagesammenheng blir det viktig å kunne reflektere kritisk over egne verdier, holdninger, væremåter og handlinger og vurdere om de er i tråd med barnehagens formålsparagraf og verdigrunnlag. Man kan ikke lede seg selv helt som man selv vil. God, konstruktiv selvledelse er ikke å forfølge egne, egoistiske mål, interesser og behov uten hensyn til andre (Amundsen, 2019, s. 188). Amundsen (2019) fremhever at god selvledelse blant annet innebærer å følge det etiske prinsipp formulert i «den gylne regel» om å gj