Fagpressenytt

... Deltakelse i arbeidslivet bidrar til å gi den enkelte struktur i hverdagen, økonomisk trygghet og et sosialt fellesskap, mens helserelatert fravær fører til betydelige helse- og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Dette har ført til bred enighet om å fremme arbeidsdeltakelse og redusere helserelatert fravær (4, 5). I Norge er «Arbeid og helse» et nasjonalt helsepolitisk satsingsområde (6), og Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) har vedtatt å prioritere arbeid og helse i landsmøteperioden 2020-2022 (7). Det innebærer at fysioterapeuter skal ha et arbeidsperspektiv i behandlingen av pasienter og ha kjennskap til regelverk og samarbeidspartnere på området. Store deler av det helserelaterte fraværet i arbeidslivet skyldes muskel- og skjelettplager. Fysioterapeuter er blant yrkesgruppene som er mest involvert i behandling av disse plagene. Fra helsepolitisk barometer fremgår det at fysioterapeuter betraktes av flest å være viktigste yrkesgruppe i arbeidet med å redusere sykefravær som følge av muskelog skjelettplager (8). Muligheten for å hjelpe den enkelte tilbake til arbeidsdeltakelse er best i tidlig fase og reduseres betydelig allerede etter 2-3 måneders fravær, og reduseres deretter jevnt (9-11). Det er derfor knyttet stor oppmerksomhet til å tidlig oppdage dem som står i fare for langtidsfravær fra arbeidslivet. En helhetlig kartlegging av både. fysiske og psykososiale forhold, i tråd med den biopsykososiale modellen, kan være hensiktsmessig for å forstå og finne gode behandlingsstrategier (12). Et arbeidsrettet behandlingsfokus innebærer dermed at pasients funksjon og arbeidsdeltakelse sees i sammenheng med ressurser, erfaringer, dagligliv og arbeidssituasjon. Ved komplekse problemstillinger er det dessuten behov for samarbeid med andre aktører på området (13-15).
Til tross for nevnte helsepolitiske føringer, er det lite kunnskap om hvordan privatpraktiserende fysioterapeuter ivaretar arbeidsperspektivet i møte med pasienter som er sykmeldt for muskel- og skjelettplager.
Formålet med studien var derfor å få økt innsikt i hvordan fysioterapeuter, utdannet de siste 10 årene, inkluderer arbeidsperspektivet i behandling av pasienter sykmeldt for muskel- og skjelettplager, hvem de evt. samhandler med og hvordan de opplever sin kompetanse på området arbeid og helse.

© Author(s) (or their employer(s)) 2022. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.

Design, materiale og metode
Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Vi søker etter fysioterapeuters erfaringer med arbeidsrettet behandlingstilnærming i førsteperspektiv, og studien er dermed fenomenologisk orientert (16).
Inklusjonskriteriene var at fysioterapeutene skulle arbeide i primærhelsetjenesten, med eller uten driftsavtale. For å belyse hvordan fysioterapeutene erfarte sitt kunnskapsgrunnlag om arbeid og helse fra bachelorutdanningen, inkluderte vi fysioterapeuter som var utdannet i Norge de siste 10 årene. Individualintervjuer med i alt ni fysioterapeuter, fire kvinner og fem menn i alderen 24-34 år, ble gjennomført våren 2021. Fysioterapeutene var utdannet for 2-10 år siden, fire fra Bergen, to fra Trondheim, to fra Tromsø og en fra Oslo. Tre jobbet i helprivat praksis, en hadde driftsavtale og fem kombinerte driftsavtale med helprivat praksis.
I forkant av intervjuene ble det utarbeidet en semistrukturert intervjuguide med følgende tema; fysioterapeutenes fokus i anamnese, undersøkelse og behandling og erfaringer, kunnskap og kompetanse innen sykefraværsarbeid. For å få tilgang til erfaringsnær kunnskap, ble konkrete hendelser etterspurt. Alle intervjuene ble utført digitalt, og ble ledet av førsteforfatter. Hvert intervju varte en time og ble tatt opp på lydopptaker. Intervjuene ble fortløpende transkribert for å kunne justere spørsmålsformulering mellom intervjuene.

Analyse
Datamaterialet ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering (STK). STK er en tematisk tverrgående analyse egnet for kvalitative data og består av fire trinn (17). Forfatterne møttes flere ganger for å diskutere transkripsjonene og kodene inntil konsensus ble oppnådd.
De fire analysetrinnene i denne studien: Trinn 1) få et totalinntrykk ved å lese gjennom hele teksten for å identifisere foreløpige temaer, trinn 2) identifisere og sortere meningsbærende enheter om fysioterapeutenes erfaringer med å jobbe arbeidsrettet og etablere kodegrupper, trinn 3) abstrahere kondensat fra hver kodegruppe og dens undergrupper og trinn 4) re-kontekstualisere kondensatene ved å lage syntetiserte beskrivelser av fysioterapeutenes erfaringer. Til slutt ble temaene sammenlignet med det opprinnelige datamaterialet.

Etiske forhold
Studien var godkjent av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD) og forskningsetiske regler ble fulgt. Deltakelse i studien var frivillig og basert på et samtykke etter å ha mottatt og forstått informasjon om studiens omfang. Informantene ble anonymisert under transkripsjon, og alt materialet er lagret trygt for å sikre konfidensialitet.

Funn
Analysen resulterte i tre tema: Pasienten i sentrum, Uklart hva som er fysioterapeuten sin plass i sykefraværsarbeidet og God basiskompetanse, men behov for mer kunnskap om trygdeemner og regelverk.

Pasienten i sentrum
Alle fysioterapeutene er opptatt av å bygge en god relasjon til pasienten og å finne et felles utgangspunkt for behandlingen. De mente at dette er nøkkelen til et godt behandlingsresultat. To undertema ble identifisert: «Vurdering av totalbelastning og avklaring av målsetting» og «Finne tålegrensen og bygge gradvis opp».

Vurdering av totalbelastning og avklaring av målsetting
Fysioterapeutene beskrev at de i undersøkelsen vektlegger en helhetlig vurdering.
Flere refererte til at de vurderer pasienter i tråd med International Classification of Function (ICF). Innledningsvis utfører de en grundig anamnese