Magasinet for fagorganiserte
21.06.2018
Av og til tror jeg evnen til å bli sjokkert er borte etter alt jeg har sett. Men den kommer igjen. Det sier Odd Magnar Solbakken, som i over 20 år har jobbet mot sosial dumping i Oslos byggebransje.
OSLO: Han har sett det meste av kreative metoder for å lure, svindle og utnytte utenlandske bygningsarbeidere, Odd Magnar Solbakken. Nå skal han bli pensjonist, men gnisten er der fortsatt.
Solbakken startet som murerhåndlanger hos Ragnar Evensen i 1982. Veien inn i klubbstyret var kort for gausdølen.
- Det har alltid vært litt snusk i byggebransjen. Men det store bildet var større entreprenører med egne, faste ansatte og masse lærlinger. Underentreprenører og innleie fantes så å si ikke på entreprenørenes egne fagområder. Og du så sjelden lys på en byggeplass etter klokka 15.30. Normalarbeidsdagen var en realitet.
Svart arbeid fantes selvsagt da som nå, i privatmarkedet. Men stort sett bare der, sier Solbakken.
Dårlige tider
Utover 1980-tallet ble det dårlige tider for bransjen. Mot slutten av tiåret gikk landet inn i en stor økonomisk krise. Da det lysnet igjen og byggeaktiviteten tok seg opp, skjedde to viktige ting. Mange faglærte bygningsarbeidere kom aldri tilbake til bransjen, og den svarte økonomien begynte å feste seg også oppover i næringskjeden.
- Fellesforbundets region Oslo publiserte en «10 på bånn»-liste over firmaer som dreiv ureint. Den ble fort utvidet til en 20 på bånn, sammen med Kjell Skjærvøs faste spalte «Nytt om rølp» i fagforeningsbladet. Stort sett var det svensker som ble lurt inn i disse firmaene, og de fikk ofte ikke utbetalt lønn og feriepenger. Så så vi hvordan praksisen med fiktiv fakturering for å unngå skatt og samtidig sikre seg inngående moms, begynte å bli vanlig, forteller Solbakken.
Mer kriminelt
I 1997 ble han ansatt i Oslo Bygningsarbeiderforening. Da var utviklingen i retning av en mer kriminell byggebransje godt i gang.
- Mer eller mindre lugubre firmaer som bare leverte «kjøtt» og fakturerte timer, hadde fått fotfeste. Hundrevis av firmaer levde kun av å serve de store entreprenørene. Ofte var det hvitt på toppen av kjeden, og så ble det gråere og gråere jo lenger ned i underleverandørrek
Les opprinnelig artikkelSolbakken startet som murerhåndlanger hos Ragnar Evensen i 1982. Veien inn i klubbstyret var kort for gausdølen.
- Det har alltid vært litt snusk i byggebransjen. Men det store bildet var større entreprenører med egne, faste ansatte og masse lærlinger. Underentreprenører og innleie fantes så å si ikke på entreprenørenes egne fagområder. Og du så sjelden lys på en byggeplass etter klokka 15.30. Normalarbeidsdagen var en realitet.
Svart arbeid fantes selvsagt da som nå, i privatmarkedet. Men stort sett bare der, sier Solbakken.
Dårlige tider
Utover 1980-tallet ble det dårlige tider for bransjen. Mot slutten av tiåret gikk landet inn i en stor økonomisk krise. Da det lysnet igjen og byggeaktiviteten tok seg opp, skjedde to viktige ting. Mange faglærte bygningsarbeidere kom aldri tilbake til bransjen, og den svarte økonomien begynte å feste seg også oppover i næringskjeden.
- Fellesforbundets region Oslo publiserte en «10 på bånn»-liste over firmaer som dreiv ureint. Den ble fort utvidet til en 20 på bånn, sammen med Kjell Skjærvøs faste spalte «Nytt om rølp» i fagforeningsbladet. Stort sett var det svensker som ble lurt inn i disse firmaene, og de fikk ofte ikke utbetalt lønn og feriepenger. Så så vi hvordan praksisen med fiktiv fakturering for å unngå skatt og samtidig sikre seg inngående moms, begynte å bli vanlig, forteller Solbakken.
Mer kriminelt
I 1997 ble han ansatt i Oslo Bygningsarbeiderforening. Da var utviklingen i retning av en mer kriminell byggebransje godt i gang.
- Mer eller mindre lugubre firmaer som bare leverte «kjøtt» og fakturerte timer, hadde fått fotfeste. Hundrevis av firmaer levde kun av å serve de store entreprenørene. Ofte var det hvitt på toppen av kjeden, og så ble det gråere og gråere jo lenger ned i underleverandørrek
