Fagpressenytt

HJERNEKRAFT: Reaksjonen er mer avdempet enn den har vært tidligere år. Jeg er forberedt. Jeg forsøker å overse. La det passere. Men en ulmende provokasjon vokser i meg. «Forskerforbundets hjernekraftpris». «Send inn din fortelling om betydningen av forskning og utviklingsarbeid og bli med på å synliggjøre viktigheten av hjernekraft! »

Hjernekraft? Med dette uttrykket sender Forskerforbundet sterke signaler om hvordan man forstår og verdsetter kunnskap. Kunnskap er hjernens kraft. Hvilken verdi har så den kunnskapen jeg for eksempel utvikler når jeg formgir tekstile materialer til klær? Dette er kunnskap som ikke utvikles i hjernen, i hendene eller med hjertet, men i et udelelig samspill mellom disse. Forskerforbundets «Hjernekraft er konkurransekraft» passer som hånd i hanske med Erna Solbergs utsagn om at «kunnskap er Norges nye olje». Å fokusere på hjerne- og konkurransekraft, utvinning, testing og salg av kunnskap virker som en uforsvarlig, kortsiktig og lite bærekraftig strategi, forankret i et reduksjonistisk kunnskapssyn. Solberg og mange av den øvrige vestlige verdens politikere snakker ellers mye om betydningen av bærekraft, gjerne i sammenheng med kreativitet og innovasjon. Men slik jeg ser det, er det en alvorlig logisk brist her. For å kunne bruke disse begrepene må man forstå deres indre logikk. Kreativitet og innovasjon forutsetter at kunnskap forstås som et levende fenomen. Kunnskap er ikke et statisk fenomen som kan finnes, testes, bevises, avdekkes eller