LO Finans
11.06.2019
Folk flest vet ikke hva de får i pensjon, og mange mangler grunnleggende kunnskap om hvordan pensjonssystemet fungerer. Her får du oversikt over ordningene som skal sikre deg i alderdommen.
Det norske pensjonssystemet består av tre deler som sammen bestemmer hvor mye du får i pensjon når du går av. Den største delen for de fleste er det man får gjennom folketrygden. Deretter legger man på tjenestepensjon oppspart gjennom arbeidsgiver. Til slutt kan man spare selv.
Alle tre kildene til pensjon til sammen bestemmer hvor mye du får å rutte med som pensjonist.
I tillegg vil det etter pensjonsreformen lønne seg å jobbe lenger. Tidspunktet for når du velger å gå av med pensjon, vil dermed også påvirke hvor mye du får.
Dette er ordningene som skal sikre pensjonen din:
1. Pensjon i folketrygden
Alle som har bodd i Norge og vært medlem i folketrygden en viss tid, har rett til alderspensjon i folketrygden. Denne gir garantipensjon uansett om man har jobbet eller ikke (tidligere minstepensjon), og suppleres med inntektspensjon som spares opp av inntekt.
I folketrygden settes det årlig av 18,1 prosent av all inntekt under 7,1 ganger grunnbeløpet (G) til pensjonsbeholdningen din.
Grunnbeløpet (1 G) var like under 97.000 kroner i 2018, og justeres hvert år. All inntekt teller med, også dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og lignende.
Når du går av med pensjon, er det pensjonsbeholdningen din som bestemmer hvor mye du får fra folketrygden.
Med pensjonsreformen har vi fått levealdersjustering, som betyr at pensjon
Les opprinnelig artikkelAlle tre kildene til pensjon til sammen bestemmer hvor mye du får å rutte med som pensjonist.
I tillegg vil det etter pensjonsreformen lønne seg å jobbe lenger. Tidspunktet for når du velger å gå av med pensjon, vil dermed også påvirke hvor mye du får.
Dette er ordningene som skal sikre pensjonen din:
1. Pensjon i folketrygden
Alle som har bodd i Norge og vært medlem i folketrygden en viss tid, har rett til alderspensjon i folketrygden. Denne gir garantipensjon uansett om man har jobbet eller ikke (tidligere minstepensjon), og suppleres med inntektspensjon som spares opp av inntekt.
I folketrygden settes det årlig av 18,1 prosent av all inntekt under 7,1 ganger grunnbeløpet (G) til pensjonsbeholdningen din.
Grunnbeløpet (1 G) var like under 97.000 kroner i 2018, og justeres hvert år. All inntekt teller med, også dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og lignende.
Når du går av med pensjon, er det pensjonsbeholdningen din som bestemmer hvor mye du får fra folketrygden.
Med pensjonsreformen har vi fått levealdersjustering, som betyr at pensjon
